En mastergrad foregår vanligvis over to år. På industrimasterprogrammet i Systems Engineering ved USN er løpet over tre år. På studiet går halvparten tiden til å studere, den andre halvparten blir brukt som ansatt midlertidig ingeniør i en bedrift.
– Jeg blir sett på som en helt vanlig kollega. Jeg er ansatt som ingeniør, og alle kollegaene mine forventer at jeg gjør en ingeniørjobb, sier Kent Kjeldaas. Han er industrimasterstudent ved USN og ansatt i Kongsberg Gruppen.
– Vi får oppgaver på universitetet som vi kan koble opp mot hva vi faktisk arbeider med. Det gjør at jeg får en mye større forståelse for hvordan det fungerer, og jeg kan også ta med meg den kunnskapen tilbake til bedriften, sier Kjeldaas.
Systems Engineering er en metode for utvikling av systemer i blant annet bilindustrien og oljebransjen, innen databehandling, nettverk, kommunikasjon, forskning og utvikling. I 2006 ble industrimastergraden utviklet av USN i samarbeid med næringsklyngen på Kongsberg fordi industrien etterspurte kompetanse innenfor systemteknikk. Resultatet ble industrimasteren. I dag samarbeider universitetet med 52 bedrifter. Noen av samarbeidspartnerne er Kongsberg Gruppen, Siemens og Aker Solutions.
Relevant for arbeidslivet
I en pressemelding fra høsten 2018 sa daværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, at høyere utdanning og arbeidslivet må bli flinkere til å involvere seg mer med hverandre.
– Altfor mange studenter mangler en klar oppfatning om hva kompetansen deres kan brukes til når de er ferdige med å studere, sa Nybø.
Rebekka Lie er leder for Teknas studentutvalg som organiserer 13.000 teknologi- og realfagsstudenter. Hun sier at USN sin industrimaster produserer superrelevante studenter til arbeidslivet.
– Praksis er en sak som Tekna Student har jobbet hardt med i mange år. Mange nyutdannede studenter er rett og slett ikke er relevante nok for arbeidslivet. Det er et for stort gap mellom arbeidslivet og det de lærer på skolen. Vi ser på USNs praksismodell som en super løsning på spørsmålet om hvor relevant en utdanning er for arbeidslivet, sier Lie.
I 2019 fikk USN utdanningskvalitetsprisen av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) for sin industrimaster.
Denne utdanningen fungerer nå som modell for nye programmer som blir etablert, blant annet næringsmaster i regnskap og revisjon, Industrial IT and Automation, optometri og synsvitenskap, mikro- og nanosystemer, samt en industrimaster i Computer Science.
Teori og utføring
Silja Merete Sverreson er prosjektleder for programmet, og har jobbet med industrimasteren siden 2008. Hun er også prosjektleder for etableringen av de andre industrimasterne og næringsmasterne.
– Det har vært en suksess. Det å være koblet til et universitet og en bedrift er noe du vanligvis ikke får. Bedriften får tilgang på høyt kvalifiserte ingeniører. De får intervjue og velge hvem de vil ansette, deretter får de testet kandidaten i tre år, sier Sverreson.
Hun sier at bedriftene har gitt tilbakemelding på at det å være koblet på et universitet kan være med å styrke utvikling og forskning hos bedriftene.
– 23 prosent av industrimasteroppgavene i System Engineering har blitt publisert gjennom en journal eller en konferanse. Det er en ganske høy prosentandel når det gjelder den type publisering. To av studentene har fått en internasjonal pris for sin masteroppgave, sier Sverreson.
Selv om studiet er på Kongsberg, samarbeider universitetet med bedrifter i flere deler av landet. Leyan Salih ble uteksaminert fra industrimasteren i 2017. Hun var ansatt i Firenor i Kristiansand under utdanningen.
– Det som er fint med studiet er at den teorien du lærer på skolen er operativ. Det er ikke bare teori. Du lærer det og utfører det med en gang på jobb, sier Salih.
Salih fikk jobb hos Bane Nor før hun var ferdig med masteren.
– De så på CV-en min og fikk helt bakoversveis. Jeg var bare 26 år og hadde allerede prosjektledererfaring gjennom utdanningen, sier hun.
Gard (22) kom inn på det vanskeligste teknologistudiet
