Pengepolitikken er positiv, men skattepolitikken kan fortsatt forbedres. Og ikke minst må det investeres mer i ny teknologi og FoU.
Norsk industris viktigste konkurransefaktor er pengepolitikken. En lav rente og stabil kronekurs mot euro er avgjørende for industriens konkurranseevne.
I 2003 var kursen mot euro helt nede på 7,23, mens den i dag ligger på rundt 8,25. Dette har resultert i god vekst for norsk eksportindustri.
- Vi ser en vekst i år for første kvartal på 5 prosent, mens den for andre kvartal synes enda noe sterkere, forteller direktør Knut Sunde i TBL.
Han legger til at regjeringen faktisk har lyktes med en politikk for å forbedre vilkårene for konkurranseutsatt industri det siste året:
- Det ser ut til at Norges Bank nå er mer opptatt av hensynet til eksportindustrien, og i sterkere grad lar renten og valutapolitikken styres på eksportindustriens premisser, sier Sunde.
Han ser med mer optimistiske øyne på industriens fremtid: - Mange av våre medlemsbedrifter har fortsatt problemer med svak dollar. Det har de imidlertid felles med bedrifter i hele Vest-Europa.
Bruk EØS-avtalen
Norsk industri og dens ansatte har gjennom flere år vist stor omstillingsvilje for å henge med i konkurranseutviklingen. Da har det vært en fordel at store deler av teknologiindustrien er privateid. Norsk industri har heller ikke vært ensidig fokusert på å støtte opp om gamle strukturer.
- Siden våre strukturelle problemer kan sies å være løst bit for bit, er vi i dag spart for noen av de utfordringene enkelte av våre større konkurrentland nå står overfor. Når problemer oppstår, vil vi ikke ty til proteksjonisme som USA gjør; eller gjemme oss under statseierskap som sydeuropeerne har gjort, og heller ikke velge en tysk modell basert på gamle mønstre, sier TBL-sjef Karl Nysterud.
- Utfordringen for norsk industri er snarere å gjøre det kjent i EU og alle de nye medlemslandene at Norge faktisk er en del av det indre markedet. Gjennom EØS-avtalen har Norge helt andre muligheter enn land som har en tosidig avtale med EU. Vi må gjøre EØS-avtalen kjent og gripe de mulighetene den gir, understreker TBL-sjefen, selv om han ville foretrekke fult EU-medlemskap.
- Det ville styrke våre muligheter til å videreutvikle våre viktigste næringssektorer - maritim, marn og energi - gjennom økt markedsadgang.
Mer enn pris
TBL erkjenner at norsk industri lever i et høykostland, med et kostnadsnivå som ligger rundt 30 prosent høyere enn for våre nærmeste konkurrentland. Det gjelder også for teknologiindustrien.
- Når norske bedrifter klarer å få oppdrag i Aserbajdsjan av BP, er det fordi opdragsgiveren vektlegger mer enn bare pris. Leveringsdyktighet og kvalitet spiller en vesentlig rolle når kontrakter tegnes, sier Nysterud.
Han slår fast at norsk offshoreindustri har internasjonal gjennomslagskraft gjennom de internasjonale oljeselskapenes tilstedeværelse:
- Oljeselskapene drar med seg norsk industri internasjonalt fordi de vet hva den står for. Derfor er det overmåte viktig at norsk sokkel fortsatt kan være internasjonalt attraktiv for oljevirksomhet. Dessverre ser det ut til at det vil ta lang tid før Statoil og Hydro kan gi norsk leverandørindustri den samme drahjelpen internasjonalt.
Stabil skattepolitikk påkrevet
Men intet tre vokser inn i himmelen. Skal industrien konkurrere mot de nye EU-landene og Kina, må arbeidet med effektivisering fortsette. Økt grad av automatisering kan sammen med design og merkevarebygging være viktige satsingsområder.
- Det må investeres i forskning og utvikling, særlig inne produksjonsteknikk. Men siden den offentlige andelen og tilskuddene til FoU er lav og varierer med saldering av budsjettene, må det være tillatt for private eiere å bygge opp kapital.mener TBL at det bli tillatt å bygge opp kapital. For i alt vesentlig er det eierne som må investere i FoU-virksomhet.
Skattefunn-ordningen fungerer bra etter TBLs mening. Rundt halvparten av medlemsbedriftene bruker ordningen, men den er ikke tilstrekkelig.TBL er derfor svært opptatt av at skattemeldingen som regjeringen nylig la frem, går igjennom i Stortinget.
- Det er nødvendig med et bredt kompromiss rundt skattepolitikken, med minst et ti års perspektiv. I et bredt, langsiktig forlik må formueskatten fjernes helt. Med sikkerhet for at den ikke dukker opp igjen ved første regjeringsskifte, kan industrien leve med utbytteskatt, mener Nysterud.
