Som student ved NTNU skulle han ha forutsetning for å skaffe seg nødvendig informasjon for å sammenligne solens innstråling og kjernekraftverkenes totaleffekt. Litt leting på internett eller i et leksikon er nok. Så hadde han kanskje funnet at 432 kjernekraftverk hadde en samlet ytelse på 340 GW (elektrisk) og sto for 16% av verdens elproduksjon i 1996. Med 1/3 virkningsgrad utgjør dette en termisk effekt på 1000 GW. I et leksikon finner man solarkonstanten (1,36 kW/m2) og jordens radius. Bare den effektive overflaten vendt mot solen teller, den er 1/4 av jordens overflate og omtrent 1,27x10^14 m2. Multiplisert med solarkonstanten får vi omtrent 1,7x10^14 kW eller 1,7x10^8 GW. Solens varmeinnstråling er altså 170.000 ganger større enn det som atomkraftverk produserer. Hvis vi antar at solen står for all oppvarming over verdensrommets temperatur, rundt 300 grader, og et lineært samband – pessimistisk, strålingsloven har fjerde potens av T–, så ville atomkraftverkenes bidrag øke dette med omtrent 300/170.000 eller mindre enn to tusendels grad. Neppe noe særlig å bry seg om.
Men hvorfor nevner han bare atomkraftverk? Olje- og kullfyrte kraftverk virker på samme måte siden de frigjør energi som ble lagret for millioner av år siden. De står fortsatt for det meste av verdens elproduksjon og i tillegg for varmeproduksjon i industrielle prosesser, hus og biler. Skal vi anslå at dette fører til to hundredels grader oppvarming? (Jeg føler meg grillet allerede.) Så hvem er egentlig den stygge ulven? Jeg synes ikke at det er kjernekraftverk som verken produserer drivhusgassen CO2 eller varmer opp jorden direkte i vesentlig grad.
Professor Martin Ystenes skriver med jevne mellomrom om «teknisk sprøyt». Jeg liker å lese hans bidrag, mens andre gjør det ikke og spør etter hensikten eller påpeker feil i hans spalte – se TU 147/22 «Ikke slokk brannen» og «Karbonatomer». Artikler som «Atomkraftverk årsak til global oppvarming?» gjør meg enda mer overbevist om at Ystenes har et poeng. Han skulle samle sine bidrag om «Teknisk sprøyt» i en bok, litt utvidet og kvalitetssikret. Dette ville være både underholdende og nyttig lektyre.
Wolfgang Wiesenack
