Noen ganger må tidsbesparende teknologi vike plass for manuelle rutiner og et årvåkent øye.
På hjemtur fra Zürich nylig benyttet jeg en innsjekkingsautomat for å slippe i hvert fall én kø før avreise. Swissairs maskin ville imidlertid ikke ta i mot det referansenummeret jeg benyttet ved innsjekk på SAS’ egen automat på Gardermoen dagen før.
Med en tillært nysgjerrighet på informasjonsteknologiske hjelpemidler, valgte jeg SAS’ informasjonsskranke fremfor nærmeste manuelle innsjekking. Her ble jeg utstyrt med et mangesifret nummer, som automaten mer enn gjerne tok i mot. Både bagasjemerking og billett ble spyttet ut.
Det var ved innlevering av bagasjen at krangel og forsinkelse ble forhindret av et par årvåkne øyne bak skranken:
– Heter De Dieter Horst med destinasjon Düsseldorf?
Det måtte jeg bare avkrefte. Bagasjemerkingen, som altså ble skrevet ut samtidig med billetten, hadde imidlertid mitt navn og rett flyplass. Korrekt billett med rett navn og destinasjon ble fikset på stedet på en manuelt betjent datamaskin.
Etter pass- og sikkerhetskontroll varslet høyttaleren i taket om mitt ønskede oppmøte ved gaten. Her kunne en blid funksjonær fortelle at reiseforsikringskortet mitt var funnet i god behold. Det må ha falt ut av en lomme et sted mellom sjokoladebutikken og sikkerhetskontrollen, plukket opp av en for meg ukjent person, sjekket opp mot passasjerlister og fraktet til min gate. Alt manuelt, på under en time og før jeg merket tapet.
Mennesket leder fremdeles over maskinene.
