Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, har forsket mye på norske ledere.
Han er ikke i tvil om hvorfor teknologene vrakes.
I veien
- Jeg tror ikke teknologer har den samme motivasjonen for å bli toppledere som økonomer. Jo høyere opp du kommer i hierarkiet, jo mer kan du styre økonomien. Som toppleder kan du ta beslutninger som får økonomiske konsekvenser. Det motiverer økonomene. For ingeniørene er det mer motiverende å ta beslutninger om faglige ting, sier professoren.
- Faginteressen står i veien?
- Jeg tror det. Sivilingeniørstudenter får ikke like mye undervisning i ledelse som siviløkonomstudenter. Det bidrar nok til at teknologene er mer opptatt av faget sitt enn av ledelse, sier han.
Blårusshegemoni
- Er økonomene bedre ledere?
- Nei, tvert i mot. I mange tilfeller er de alt for opptatt av tallene og bunnlinja. Blårussen har overtatt hegemoniet sivilingeniørene hadde under industriboomen på 60-tallet. I dag styrer økonomene styrer verden, mens ingeniørene skaper den. Økonomene støtter seg på tall, mens sivilingeniørene bruker sin sunne fornuft. Jeg vil ha flere sivilingeniører i topplederposisjoner, sier Paul Moxnes, som selv er utdannet psykolog.
Teamorientert
Tore Westhrin, kommunikasjonsdirektør i sivilingeniørene forening Tekna, tror trenden vil snu.
- I dagens kunnskapssamfunn tror jeg vi får en renessanse for sivilingeniører i topplederposisjoner. Hos sivilingeniører ligger innovasjon og nyskaping i blodet, og de tenker ikke primært på kjapp økonomisk gevinst, sier han.
Ensom rytter
Mange har et bilde av økonomer som asketiske individualister med klare meldinger, mens sivilingeniører ses på som joviale, samarbeidsorienterte flinkiser.
Westhrin tror noe av forklaringen ligger der.
- Hodejegere og styrer i store norske selskaper har nok tradisjonelt også sett på toppledere som ensomme ryttere uten stort fokus på samarbeid. Sivilingeniører er mer teamorientert, og vant til prosjektbasert jobbing, sier kommunikasjonsdirektøren.
