I fremtiden bør danske videregående elever få muligheten til å bli undervist i hvordan teknologi brukes i næringslivet og til å løse samfunnsproblemer.
Dette mener Danske Gymnasier, og derfor foreslår organisasjonen i sin naturvitenskapsstrategi at det utvikles et nytt emne med fokus på teknologi.
– Vi mener at teknologi er en nødvendig del av en moderne utdanning. Det handler også om at elevene blir kritiske borgere som kan bestemme hva de nå kan bli utsatt for, sier Birgitte Vedersø, styreleder i Danske Gymnasier.
Trenger den nyeste kunnskapen
– Hva får du ut av å lage et selvstendig emne i stedet for å integrere det i den eksisterende undervisningen?
– Vi tror det kan gi større grad av fordypning. I det øyeblikket du legger noe nytt inn i et allerede eksisterende emne, må noe annet komme ut hvis du skal nå hele læreplanen, svarer hun.
Hun legger til at en stor del av elevene i naturfagutdanningene i Danmark kommer fra videregående skole. Derfor mener hun at det er viktig at elevene får muligheten til å være kledd med den nyeste kunnskapen om teknologi.
– Teknologi må integreres bedre
Det er ikke meningen at teknologifaget skal spesialisere elevene i noen spesiell type teknologi. Faget skal ikke handle om digitalisering, men om teknologi i vid forstand. Og så må det være sosialt relevant.
– Vi ønsker virkelig at innholdet i undervisningen handler om de viktigste samfunnsspørsmålene. Konkret kan det være å se på hvordan man bruker teknologi for å løse klimakrisen og deretter sette den i perspektiv for det man lærer i realfagene, sier Vedersø.
Danske Gymnasier regner med at de nåværende lærerne ville være i stand til å håndtere undervisningen.
– Jeg tror det vil være mange av lærerne våre som allerede underviser f.eks. fysikk, som etter et videreutdanningskurs kan håndtere et emne som dette. Det ville være veldig relevant - fordi vi også mener at teknologi bør integreres mer i realfagene generelt, sier Vedersø.
Samtidig er hun ikke avvisende hva gjelder å se på om det er behov for folk med andre kompetanser til undervisningen.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler