Kretsløpsteknologi er teknikker og prosesser for behandling av avfall og avløp som fremmer resirkulering av vann, næringssalter, organisk materiale og energi.
Ifølge rektor Knut Hove på UMB kan fagfolkene på Campus Ås gi et vesentlig bidrag til menneskenes grunnleggende behov som tilførsel av rent drikkevann, gode sanitærforhold, sikker mat og en langsiktig og ressurskonserverende forsyning av energi.
Norsk teknologi viktig
Norge har allerede investert mye penger og prestisje i å innfri vedtakene fra toppmøtet i Johannesburg i 2002 om å halvere antall mennesker uten rent drikkevann og tilfredsstillende avløpslø sninger innen 2015. UMB er en sentral aktør i dette arbeidet.
Professor Petter Jenssen ved UMB mener det er feil å benytte våre vestlige løsninger ukritisk i uland. Han har lang erfaring internasjonalt med kretsløpsbaserte avløpssystemer. Han mener at ingeniører, biologer og samfunnsvitere må arbeide sammen for å få mer effektivt bruk av drikkevann og effektive sanitærtjenester til alle.
Det er viktig med utdanning og oppbygging av kapasitet i utlandet, men også i Norge, fordi vi har mye å bidra med innen avløpsløsninger og vannforsyning. Dette kan gi store muligheter for norsk næ ringsliv ved oppbygging av slike løsninger i utlandet, ifølge Jensen.
Løsninger finnes
Flere systemer er allerede i drift. På UMB renser en konstruert våtmark på 100 kvadratmeter gråvann fra 48 studenter. Systemet fungerer like bra året rundt.
Jensen viser også til nullutslippsboliger i uland. I Kuching i Malaysia er det åpnet et pilotprosjekt basert på norsk teknologi. Hvis dette blir vellykket, vil myndighetene benytte kretsløpsteknologi i store deler av byen på 400.000 innbyggere. Dette blir da den første byen i verden som tar i bruk denne teknologien i stor skala.
På Cuba benyttes slike prinsipper i en boligblokk med 16 leiligheter. De vil benytte soldrevne vakuumtoaletter og enliters gravitasjonstoaletter. Gråvannet skal renses i kunstig våtmark. Mange hageflekker der er egnet for slik rensing. I Oslo renses gråvann til badevannskvalitet på Klosterenga. Det er biologiske prosesser uten bruk av kjemikalier.
Seminaret skal vise hvordan løsninger basert på kretsløpsteknologi kan benyttes for spredt bebyggelse, fritidsbebyggelse og urbane områder. De kommunale utgiftene kan reduseres og systemet kan gi nye gjødselkilder for landbruket. Også ved nye feltutbygginger er kretsløpsteknologi interessante.
Seminaret, som vender seg mot rådgivende ingeniører, offentlig forvaltning, politikere, arkitekter, entreprenører, landbruksorganisasjoner og organisasjoner innen forskning, utdanning og bistand, arrangeres 26. og 27. april. Påmeldingsfristen er 12. april. Tekna, Norsk Vannforening, Jordforsk og UMB står bak seminaret.
