Kun til Universitetet i Stavangers oljedoktorgrad er norsk. Samme tendens gjelder NTNU og Universitetet i Oslo. Bjørlykke, som er professor i geologi ved Universitetet i Oslo, er bekymret.
– Jeg vil understreke at det ikke er noe galt med utenlandske kandidater og forskere. Det som er galt, er at det er så få norske søkere og at lærestedene ansetter utlendinger fordi det ikke finnes norske søkere. Norge kan ikke ha ambisjoner om å være på topp teknologisk når vi kun importerer denne typen arbeidskraft, sier han.
– Selv ikke hvis de blir igjen her i landet?
– Vi kan ikke vente at alle utlendinger som tar en norsk doktorgrad, blir igjen i Norge. Mange av de beste flytter til høyere lønn og mer prestisjefylte stillinger i utlandet, mens andre blir igjen i Norge. Det blir også et problem at så få naturvitere og teknologer ved forskningsinstitutter og universiteter behersker norsk, sier han.
– Er det derfor ingen har overtatt din professorstilling?
– Stillingen har vært utlyst to ganger, men har ikke ansatt noen. Vi ville ansette en engelskmann, som var godt kvalifisert. Han takket nei fordi lønna var for dårlig, sier 71-åringen.
– Er det lønna som avgjør?
– Folk blir ihvertfall ikke imponert av å høre at noen holder på med en doktorgrad. Mange synes det er tullete å gå med en lav stipendiatlønn på vel 350.000 kroner i flere år når de ikke får igjen for det i form av bedre lønn senere i karrieren. På 60- og 70-tallet hadde folk respekt for akademikere selv om de ikke tjente så mye. Slik er det ikke lenger. Begynnerlønna for en førsteamanuensis med doktorgrad er cirka 430.000 kroner. Professorer starter på 520.000 kroner. Det sier seg selv at en slik karrierevei er ganske dårlig. Å ta en krevende doktorgrad belønnes for dårlig, sier han.
– Hva bør gjøres?
– Lønn og prestisje må opp. Kanskje bør kandidater innen fagområder som er i direkte konkurranse med næringslivet, lønnes bedre enn andre kandidater. Slik er det i mange andre land, for eksempel USA. Hvis ikke er det en fare for at de mest etterspurte fagene får den svakeste bemanningen. Den administrative belastningen som ligger på norske forskere i dag gjør det heller ikke attraktivt å ta forskerutdanning, sier Bjørlykke.
