Paal Skorpen i Florø Skyssbåt har som mål å bli først.
– Det er et kappløp, og vi har som målsetning å bygge den første hurtigbåten med hydrogen i Norge. Ruten mellom Florø og Måløy vil være en perfekt rute for å gjennomføre et pilotprosjekt.
– Teknologien finnes, verftene er klare til å bygge, de bare venter på en bestilling. Men det er mye usikkerhet knyttet til de første prosjektene. Vi trenger økonomisk hjelp til markedet er etablert. Det blir tid- og ressurskrevende prøving og feiling, Slik er det med all innovasjon, sier Skorpen.
Også prosjektleder Kristin Svardal i Ocean Hyway Cluster (OHC) etterlyser større satsing fra myndighetenes side:
– Vi er glade for at det er kommet på plass en hydrogensatsing, men vi skal være så ærlig å si at næringslivet er skuffet over oppfølgingen videre. Det er kommet en hydrogenstrategi fra regjeringen som oppleves som en oppsummering mer enn en plan. Vi synes hydrogenstrategien er for lite ambisiøs. Sammenliknet med det som skjer i Europa nå, risikerer vi å komme på etterskudd.
Nybygg med nullutslipp
Skorpens selskap Florø Skyssbåt driver båtruter til øyene utenfor Florø. Noen av fartøyene er kun til frakt av personer. Fartøyet vi var med da vi besøkte hydrogenmiljøet i kystbyen, M/S Øyservice, har også plass til fire biler.
Skorpen tror helelektriske fartøy er det smarteste valget på noen av rutene. Men på de lengre, som den til Måløy, har han tro på hydrogen som fremdriftsløsning.
– Vi venter på nye anbud i Vestland fylke nå. Her er det krav om nullutslipp. Ombygging blir vanskelig, det må i tilfelle bli til hybrid. Vi er innstilt på å bygge nytt, noe som er ressurskrevende. Øyservice ble bygget i 2007. Får vi anbudene som vi håper på, er planen nybygg, samtidig som vi beholder de nyeste båtene som reservefartøy, blant dem Øyservice. Skal vi være med i konkurransen, må vi bare tilpasse oss, innser Skorpen.
Han har alliert seg med bergenseren Per Sandven som jobber med fornybar energi med base i Sveits. Sammen har de etablert firmaet H2 Shipping med 50-50 eierdel. H2 Shipping er en av 45 bedrifter i OHC-nettverket.
Dårlig tid
Flere store båtruter langs vestlandskysten blir lagt ut på anbud nå, det gjelder Florø-bassenget, Solund, Bergen-Selje og Bergen-Sogn. Ulike miljøer av tverrfaglige virksomheter, såkalte konsortium, jobber med løsninger som skal kutte utslippene, forhåpentlig til null. Dette i tråd med Parisavtalen Norge har forpliktet seg til for å nå globale klimamål.
– De nye kontraktene med nullutslipp skal settes inn 1. mai 2022, så vi må få en avklaring snart. Vi begynner å få dårlig tid skal vi rekke å bygge fartøy og få i gang pilotprosjekt, sier daglig leder i OHC, Stein Kvalsund.
Selve OHC-administrasjonen har syv ansatte, blant dem en teknisk gruppe med tre ingeniører.
– Det startet med et initiativ fra styret i morselskapet Hub for Ocean i 2016 i forbindelse med Paris-avtalen. Svaret ble en satsing mot hydrogen. Vi begynte arbeidet i 2018. Det har vært stor interesse fra ulike miljøer som vil være med i et nettverk. Det er krevende å stå alene, og vi ser at både små og store aktører søker til nettverket vårt. Markedet etterspør redusert karbonavtrykk og miljøsertifikater når tjenester skal kjøpes. Som bedrift risikerer du å ikke få lån om du ikke kan vise til en utvikling i grønn retning, sier Kvalsund.
Så stor har interessen vært at de har klart å etablere en internasjonal hydrogenkonferanse i Florø. 200 deltagere fra hydrogenmiljøet fordelt på 19 nasjoner i hele verden har vært med. I år blir konferansen digital.
Først tok de solcellemarkedet. Nå vil Kina ha hydrogenfabrikker i Europa
.png){kind=logo}
Må handle nå
Ifølge prosjektleder Kristin Svardal bruker de klyngenettverket til å sette sammen miljøer – konsortium – som kan samarbeide om å finne gode løsninger.
– Jeg føler vi nå er i en fase der vi må komme videre fra FoU-arbeid. Prosjektene er klare til å bli satt ut i livet. Det er stort trykk på hydrogensatsingen internasjonalt. Vi må handle nå, mener Svardal.
Hun understreker at hydrogen ikke konkurrerer med utvikling av elektriske fartøy.
– Vi utfyller hverandre. Elektriske batterier er løsningen noen steder, men for eksempel innen skipsfart til havs og tungtransport på land må vi tenke annerledes, sier Svardal.
Selskapet gjennomførte nylig en analyse der de identifiserer behovet for hydrogenteknologi i et 2030-perspektiv, basert på blant annet anbudsutsatte båtruter. En av konklusjonene er at det vil bli et hydrogenbehov på 35.000 tonn årlig, noe som vil gi store utslippskutt og utviklingsmuligheter i verdikjeden.
Stiller miljøkrav
Kvalsund tror hydrogenteknologien er i utstrakt bruk i maritim sektor om ti år.
– Da tror jeg fartøy innen alt fra skyss og ferger, fiskeri, offshore og havbruk vil gå på hydrogen, i kombinasjon med andre fremdriftsløsninger. Det vil ta tid å legge om hele den maritime næringen.
En målsetning er at arbeidet som blir gjort rundt hydrogenmiljøet i Florø skal gi fremtidige arbeidsplasser for regionen.
– Det er en kjede av ringvirkninger. Det foreligger planer om produksjon av hydrogen både hos Elkem Bremanger og i forbindelse med landbasert oppdrett på næringsområdet Fjord Base, sier Kvalsund.
– Hos Elkem produserer de allerede hydrogen i dag i forbindelse med silisium. Men hydrogen som utvinnes går ut i luften. Planen er å utvikle et biprodukt som blir en del av sirkulærøkonomien. Det samme vil gjelde oppdrett. Det er tre former for hydrogen – trykksatt, flytende og ammoniakk. På «Deep sea»-fartøy til bruk offshore eller på lengre distanser ser vi at ammoniakk kan være best egnet. Det har med energitetthet å gjøre, sier Svardal.
Hydrogen-stopp: – Det dras i bremsen i flere land
