I sin klimamelding som regjeringen la fram i dag, foreslås det en nasjonal satsing på klimateknologi for å bidra til å få ned klimautslippene.
Teknologisatsingen skal forvaltes av Enova.
I samarbeid med industrien skal satsingen forankres i avtaler med klart definerte mål om utvikling og bruk av teknologi som gir utslippsreduksjoner.
Enova skal kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer.
Bellona: – Klimameldingen gir full miljøseier
Nytt fond
Teknologisatsingen skal finansieres fra et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, samt fra deler av midlene som frigjøres som følge av innføring av el-sertifikater.
Fondet etableres med utgangspunkt i Enovas grunnfond, med to deler: En som ivaretar oppgavene som Enova har i dag, og en som ivaretar den nye satsingen på klimateknologi.
Avkastningen fra et fondsnivå som går utover dagens nivå på 25 milliarder kroner, skal brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.
Det nye fondet styrkes med 5 milliarder kroner i 2013, slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner.
Arvid Hallén: – Moralsk riktig å utvikle grønn teknologi
Gradvis økning
Regjeringen vil innen 2020 gradvis øke fondskapitalen opp til 50 milliarder kroner.
Også Enovas øvrige oppgaver skal ifølge meldingen styrkes i årene framover. Dette gjelder for eksempel innsatsen for overgang fra fossilbasert energibruk til fornybar energi, og innsatsen for
energieffektivisering.
Enova skal blant annet kunne legge til rette for miljøvennlig energiomlegging i husholdninger.
Enovas resultatmål skal tilpasses slik at de også måles på teknologiutvikling som gir utslippsreduksjoner.
Les også: Vil gi deg penger for å energieffektivisere
Savner opptrappingsplan
Bellonas energirådgiver Håvard Lundberg mener det er positivt at Regjeringen ser verdien i å starte omstillingen av industrien til et lavutslippssamfunn gjennom å opprette et teknologifond for utslippskutt i industrien.
.png){kind=logo}
Bellona støtter også opp om at fondet legges til Enova. Fondet er derimot ikke stort nok til å utløse de kutt som er nødvendig i industriell sektor for å nå klimaforliket, mener miljøstiftelsen.
– Det mangler en konkret opptrappingsplan for finansiering av fondet. Det er helt avgjørende at de resterende 20 milliardene kommer så fort som mulig i kommende statsbudsjett dersom tiltakene i industrien faktisk skal gjennomføres innen 2020, sier Lundberg.
Frykter nye løftebrudd
Lundberg viser til at de 5 milliardene som kommer i 2013 allerede ble lovet å komme innen 2012, i regjeringspartienes Soria Moria II-erklæring fra 2009.
– Så om det ikke kommer en opptrappingsplan for de resterende 20 mrd er vi bekymret for at dette kan gjenta seg, sier Lundberg.
Les også: – Olje og gass må finansiere klimafond
Kostbart å utsette
Tekna-president Marianne Harg er enig i at pengene må komme fort.
– Vi er svært fornøyd med at det lages en nasjonal satsing på klimateknologi for industrien gjennom et eget fond, men mener fondskapitalen burde bygges opp raskere. Vi må komme i gang raskere enn det regjeringen legger opp til. Det å utsette blir kostbart og vil gjøre at de ambisiøse målene ikke blir nådd, sier hun.
Hun håper nå Stortinget vil forbedre regjeringens forslag, slik at man unngår at klimafondet blir for lite og får effekt for sent.
Industrien positiv
Norsk Industri er også positive til regjeringens teknologisatsiing.
– Vi er postive til at regjeringen velger å gå videre på teknologisporet slik de har gjort, og i samarbeid med industrien. Vi må se nærmere på detaljene, og forventer å kunne gi innspill til regjeringen om utviklingen av retningslinjene for fondet, sier energi- og miljødirektør Trygve Østmo til Teknisk Ukeblad.
– Hva mener du om størrelsen på fondet?
– Det er vanskelig å bedømme nå, vi må diskutere med bedriftene hvilket potensiale de ser knyttet opp mot fondet i forhold til aktuelle teknologier og potensielle utslippskutt, sier Østmo.
SV fortsetter presset
SVs næringspolitiske talsmann Alf Holmelid er glad for å ha fått gjennomslag for sin grunntanke bak energifondet, om at det går an å tenke klima og industriutvikling samtidig.
– Nå er jeg veldig opptatt av å videreutvikle dialogen med industrien, fagbevegelsen og miljøbevegelsen for få så mye midler til fondet som mulig gjennom gjensidig arbeid og press. For klimameldingen legger premissene, men bevilgningene må vi sloss for videre framover, sier han til Teknisk Ukeblad.
