Turistikonet Geirangerfjorden er et av stedene der man i løpet av de neste fem årene må finne løsninger som ikke forurenser. En rapport utarbeidet av Ålesund Kunnskapspark (Åkp) og PwC på oppdrag fra Stranda kommune ble lagt frem i sommer. En av hovedkonklusjonene er forslag om mindre nullutslippsfartøy som skysser turister fra skipene videre inn verdensarvfjorden fra omkringliggende havner.
Rapporten er et sentralt innspill til forskningsprosjektet SUSTRANS med mål om å utvikle metoder for å vurdere transportsystemer i rurale turistområder i et bærekraftperspektiv.
Doktorgradsstipendiat Børge Heggen Johansen ved NTNU jobber i prosjektet. Han sier det har vært utfordrende siden bildet er endret underveis.
– Vi skal finne en balanse mellom miljø, økonomi og sosiale forhold. Siden vi startet i 2017 har vi opplevd to-tre paradigmeskifter. Like etter starten kom nytt regelverk fra Sjøfartsdirektoratet med krav til NOx-utslipp. Så kom krav fra Stortinget om nullutslipp fra 2026. Og i vår kom korona.
Johansens estimater viser kuttpotensiale.
– Ut fra våre beregninger ser vi at utslippene av klimagasser og NOx har økt i takt med aktiviteten i Geirangerfjorden fram mot 2019, men i 2020 ble det bråstopp. Årets sesong med nær ingen skip vil gi en dypere forståelse av dynamikken mellom sjøtransport, landtransport, meteorologi og faktisk, målt luftforurensing.
Korona kan forsinke skiftet
Johansen påpeker at implementeringen av teknologi ikke holder følge med miljøkravene.
– Alt skjer veldig fort. Mens vi ser at cruisenæringen i verden nå omfavner LNG-teknologi, så holder ikke denne teknologien nye krav om nullutslipp. LNG har opp mot 20 prosent lavere klimagassutslipp, tilnærmet null svovel og 90 prosent mindre NOx. Jeg er tilhenger av å stille krav, det har vi sett har fremtvunget gode løsninger. Men NTNU deler Åpks syn om at 2026 er for tidlig for de store cruiseskipene med tanke på nullutslipp. Vi vil kunne ha mindre cruiseskip klare til å seile i verdensarvfjorder med nullutslipp da. For eksempel har Havila Kystruten sagt de kan klare dette.
Johansen tror også koronakrisen gjør at teknologiskiftet kan bli forsinket.
– Vi vil kanskje se at gamle skip går raskere til opphugging fordi rederiene må redusere flåten. Men samtidig kan nye investeringer bli utsatt.
Ifølge rapporten hadde Stranda kommune flest cruiseanløp i Norge i fjor med 354. Passasjertallet var 400.000. Samlet i Norge var det 2759 anløp og fire millioner passasjerer. Bare i Stranda er tapte inntekter på land i år inntil 176 millioner kroner, basert på at hver passasjer bruker 550 kroner. Stranda Hamnevesen KF har i tillegg en inntektssvikt på 30 millioner.
Ordfører i Stranda, Jan Ove Tryggestad (Sp), tror løsningen med å legge cruiseskip til kai i omkringliggende havner, og skysse turister videre med nullutslippsfartøy, kan fungere.
– Men det vil kreve bygging av en ny cruisekai på Stranda med store investeringer. Med de politiske vedtakene som ligger der i dag, vil ikke cruiseskip kunne gå inn til kaien på Hellesylt siden de må gjennom et område av verdensarvfjorden. Et forslag er en blå korridor gjennom verdensarvområdet til Hellesylt, men det krever nye politiske beslutninger. Da er alt usikkert. Og kanskje blir neste trekk forbud mot å gå med cruiseskip til de andre havnene også, sier Tryggestad.
Han jobber nå politisk for å tilpasse vedtakene teknologivakuumet, og hadde nylig møte med partileder Trygve Slagsvold Vedum om saken.
– Stranda kommune sier ja til et grønt skifte. Men med effektene av korona må vi ha flere tanker i hodet. Vi må sørge for at det bor folk i Geiranger om fem år. Cruisenæringen er ikke i stand til å omstille seg til 2026, siden den nå ligger med brukket rygg. Hvis staten noen gang skal stille opp, må det være nå for å få i gang et grønt skifte.
Vil ha avgiftssystem
En av konklusjonene i rapporten er at man holder på den nåværende transportstrukturen inntil nullutslippsteknologien er på plass. Men at man ilegger avgifter basert på det såkalte TIER-systemet. Det innebærer krav om nullutslipp fra ferjer og andre mindre fartøy, samtidig som større skip kan fortsette å seile inn Geirangerfjorden etter et transparent avgiftssystem basert på utslipp av NOx og svovel. Et slikt system finnes allerede i Environmental Port Index.
Ordføreren mener dette er veien å gå frem mot 2035.
– Reiselivsnæringen her har tapt veldig mye på korona. Det er kritisk. Denne sommeren har lært oss at vi ikke kan strype aktiviteten uten at det får alvorlige konsekvenser. TIER-systemet vil være en løsning, men det krever nye politiske vedtak.
Oddbjørn Hatløy i Åkp er prosjektleder for rapporten. Han tror oppbygging av helårsturisme med minst mulig klimaavtrykk i et større område kan være en fremtid løsning.
– Vi har blant annet sett på reiselivsnæringen i sammenheng med vinterturisme på Strandafjellet. Investorer fra Strandafjellet står klar til å bidra i byggingen av cruisekai, slik at de kan skipe skiturister inn om vinteren med hurtigruteskip. Om sommeren kan cruiseturister fraktes i nullutslippsbåter til Geiranger. Vi har lokale verft som jobber med å utvikle slike båter i Havyard og Brødrene Aa. Det kan gi næringsutvikling. Men det er utfordringer også her, siden dagens nullutslippsbåter ikke har lang nok rekkevidde til å gå fra Stranda til Geiranger. Alt handler om teknologisk modenhet.
«Skulebas» gir elevene opplæring i det siste av skipsteknologi
