Nordmenn er blitt så avhengige av smarttelefoner at det oppstår hysteri, fortvilelse og forbannelse når Telenor ikke leverer varene. Historiens største mobilutfall 10. juni kunne vært unngått om selskapet hadde tatt like godt vare på ingeniørene som økonomene. En uke etter kom et nytt og mindre sammenbrudd.
Post- og Teletilsynet (PT) har fremmet en knallhard kritikk av telegiganten. PT mener selskapet mangler formelle prosedyrer for risikovurderinger. PT mener det hefter “usikkerhet ved om Telenor har adekvate verktøy og prosesser for å identifisere feilkilder og årsakssammenhenger”, og PT utelukker ikke at Telenor har brutt ekomloven som sier at tilbyderne skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett for brukerne i fred, krise og krig.
Det gamle Televerket har gjennomgått en forvandling og eventyrlig økonomisk utvikling – først under Tormod Hermansen og nå under Jon Fredrik Baksaas.
Nøkkeltallene viser 120 millioner mobilabonnenter i Europa og Asia og en omsetning på 95 milliarder. Ingen toppleder fortjener 18 millioner i godtgjørelse på et år, men Baksaas har ikke gjort noe annet enn å benytte seg av de bonus- og opsjonsordningene som styret har gitt ham.
Og konsernstyret i Telenor representerer også deg og meg, det vil si den norske stat som eier godt over halvparten av selskapet.
Baksaas kan derimot kritiseres for å prioritere 50 års-feiring i utlandet framfor å holde seg i Norge for å ta på seg alt ansvar når millioner av kunder fortviler. Det er elementær krisehåndtering.
Et pikant poeng er at kvinnen som har ansvaret for Norden i Telenor, Kristin Skogen Lund, ikke er blitt konfrontert med sitt ansvar. Kan det ha sammenheng med at heller ikke hun er ingeniør og faglig kompetent på effekten av økt signaleringstrafikk? Eller holder hun seg unna fordi hun også er president i NHO?
Telenors største skandale er at selskapets “corporate development”-avdeling ikke har klart å forberede seg på dette varslede problemet og lært av sine konkurrenter som har opplevd dette i andre land. De vet heller ikke den egentlige tekniske årsaken til utfallet.
Telenor er gradvis blitt tappet for teknologisk kompetanse siden man flyttet til Fornebu. De ingeniørene som er igjen – og det er fortsatt mange – må bruke tiden sin på kostnadseffektiv drift, prising og markedsrettet forskning i for eksempel India der kundene har to simkort i mobilen og er langt mer utro.
Telenor lever av å levere tekniske løsninger. Da er det ikke sikkert at den beste løsningen ligger i den laveste summen på regnearkets bunnlinje.
