Telenor har 860.000 kreosotimpregnerte stolper i Norge, i tillegg til 630.000 stolper som de deler med andre aktører.
Problemet er at kreosot er kreftfremkallende (se faktaboks). Derfor vil EU-kommisjonen forby bruk av kreosot som impregneringsmiddel.
Forbudet vil også gjelde i Norge, siden Norge er med i EØS.
Advarer mot dårlig dekning
Om kreosot skal brukes etter mai 2018, må landene begrunne overfor EU-kommisjonen hvorfor de mener det ikke finnens egnede alternativer.
I et brev til Klima- og miljødepartementet ber Telenor om å få fortsette å bruke kreosot i stolpene til 2023 og muligens enda lenger.
Årsaken er at det ifølge Telenor ikke finnes gode alternativer.
Kreosotbehandlede stolper brukes både i mobilnettet, i fibernettet og i kobbernettet.
«Et forbud vil medføre at vedlikehold av stolper som er utrangert/råtnet etter 50-60 års tjeneste vil stoppe opp med påfølgende konsekvenser for levering av TV- og bredbåndsignaler. Det vil kunne få store konsekvenser sett opp mot nasjonale målsetninger om bredbånd til alle og dekningsgraden for mobilnettet», skriver selskapet.
Dyrt for forbrukerne
Telenor deltar i flere arbeider for å finne gode erstatninger for kreosotstolpene, men ingen har ifølge selskapet kommet med noe godt alternativ.
Selskapet hevder også at en reduksjon av kvaliteten på impregneringen vil medføre redusert levetid på stolper «med påfølgende vesentlig høyere driftskostnader».
«I sum vil dette medføre utsatt byggetid, samfunnsøkonomiske tap og dyrere tjenester til forbrukerne», advarer Telenor.
Selskapet opplyser at det nå tester ut et produkt bestående av bambusstenger bakt inn i polyuretanskum inne i PE-plastrør.
Men prosjekter skal kun være i startfasen, og vil derfor ifølge selskapet ikke kunne gi noe svar på hvordan produktet fungerer under norske klimaforhold.
– Liten miljøgevinst
Det prøves også ut stolper av kevlar, glassfiber og andre blandingsprodukter.
«Men resultater av flere års testing viser svakheter», skriver Telenor.
Andre løsninger, som for eksempel stål- og betongmaster er dyrt å frakte til avsidesliggende steder uten veg.
«Prisene vil være mist det femdoble av dagens priser og miljøgevinster er etter det bransjen har fått opplyst svært liten», skriver Telenor.
Selskapet understreker at det jobber aktivt for å finne erstatningsmateriale, men at det vil ta tid før det foreligger et akseptabelt erstatningsprodukt.
Unngår hakkespettangrep
Leder for forretningsutvikling i OPS Composite Solutions, Knut Mjåland, skjønner ikke hvorfor Telenor vil utsette kreosot-forbudet.
Han mener det allerede nå finnes et godt alternativ, nemlig kompositt, som allerede er benyttet i mange år.
– Kompositt er blitt et veldig godt alternativ til kreosotimpregnert tre. Stolpene er lettere enn tre, noe som gjør installasjonen enklere og billigere. Man slipper også angrep fra hakkespett. Stolpene varer i åtti til hundre år, mens treverk gjerne må byttes ut etter femti, sier Mjåland til Teknisk Ukeblad.
Selv om det skulle vise seg at investeringskostnaden er noe høyere enn for trestolper, tror han dette derfor i det lange løp vil spares inn i reduserte driftskostnader.
Han understreker at det nå finnes flere leverandører, i tillegg til OPS Composite Solutions, som gjør at leveringskapasitet ikke blir noe problem.
Svekkes av slag
Overingeniør Frank A. Olsen i Telenor er imidlertid ikke overbevist om at kompositt er løsningen.
Han mener ett av problemene med komposittstolper er at de gjerne blir betydelig svekket om de blir utsatt for slag under transport.
Trestolper skades derimot sjelden. De kan riktignok bli litt oppfliset i ytterveden, men det får ifølge Olsen sjelden konsekvenser for stolpenes styrke eller levetid.
Olsen er også skeptisk til at komposittstolpene skal vare i 100 år.
– Det har ikke stått noen komposittstolper i hundre år ennå, så det blir litt teoretisk. Her vil uvær, sol, kulde og miljø påvirke. Vi synes det er for tidlig å konkludere. Dette er et stort og omfattende prosjekt, vi skal over tid skifte ut 860.000 stolper. Det vil koste svært store beløp. Da er det viktig å ikke bomme ved å bruke materialer som ikke oppfyller kravene som leverandørene påstår. Dette må teses ut mer. Vi mener at 2018 blir for kort tid, spesielt for å se på levetidsbetraktninger, sier han.
Olsen understreker imidlertid at Telenor aksepterer at kreosot er et miljømessig problem.
– Det er derfor vi er opptatt av å finne den beste løsningen. Vi merker også at det jobbes intenst med å finne alternative impregneringsmidler som er mer miljøvennlige. Men det arbeidet vet vi heller ikke resultatene av ennå. Derfor trenger vi mer tid, sier han.
EU bestemmer
Klima- og miljødepartementet har latt Miljødirektoratet håndtere saken. I et svarbrev til Telenor understreker direktoratet at kreosot under EUs biociddirektiv kun er godkjent fram til mai 2018 på grunn av stoffets «svært betenkelige helse- og miljøegenskaper».
Men direktoratet påpeker at det er mulig å søke om fornyet godkjenning av kreosot, og at denne må sendes inn innen oktober i år dersom bruk etter mai 2018 skal tillates.
Det er produsentene av kreosotolje som eventuelt må sende inn søknaden, og det venter Miljødirektoratet at disse vil gjøre.
Behandlingen av en slik søknad om forlengelse og en eventuell beslutning om fornyet godkjenning vil fattes i EU-fora og ende i en kommisjonsforordning som vil gjelde hele EU/EØS.
Dermed er det verken Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet som bestemmer om bruk av kreosot vil bli tillatt etter 2018.
– Sterke føringer
Direktoratet understreker i sitt brev at det er «ulike meninger om egnethet, levetid og kostnader, både når det gjelder alternative treimpregneringsmidler og stolper av andre materialer».
Men de påpeker at det er sterke føringer i direktivet fra 2011 om å utvikle og ta i bruk alternativer til kreosot.
«Vi forutsetter at Telenor som linje-eier tar aktivt del i denne utviklingen og fortløpende vurderer og prøver ut alternativer med sikte på å komme bort fra avhengigheten av nye kreosotstolper i sitt linjenett», skriver direktoratet.
