Ingeniøren-leseren Dan Møller spør om følgende:
Danmarks totale utslipp av CO₂ er høyt. Teller alt fra de danske rederiene med her, eller teller danske skip som for eksempel seiler mellom Asia og USA ikke med? Hvordan er fordelingen mellom avsender- og mottakerland?
Sjefkonsulent Bo Larsen i Danske Rederier svarer:
CO₂-utslippene fra danske skip som seiler i internasjonal fart – det vil si mellom havner i to forskjellige land – teller ikke med i de danske regnskapene.
De danske regnskapene bygger på drivstoffsalget i Danmark til skip som seiler mellom to danske havner (nasjonal sjøfart), og skip som seiler fra dansk havn til en utenlandsk havn (internasjonal sjøfart).
Ifølge UNFCCCs (United Nations Framework Convention on Climate Change, red.) retningslinjer for rapportering av drivhusgass-utslipp teller internasjonal sjøfart (og internasjonal luftfart) ikke med i den samlede nasjonale utslippstotalen, men skal rapporteres separat.
CO₂-utslippene fra et dansk skip som seiler mellom Asia og USA, blir derfor ikke en del av en nasjonal total for sjøfart, men vil med utgangspunkt i retningslinjene til UNFCCC bli registrert som internasjonal sjøfart for det landet hvor drivstoffet er solgt. Det teller på den måten verken med i regnskapet for det asiatiske landet eller for USA i dette eksemplet.
Internasjonal skipsfart reguleres av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO. Hvert femte år publiserer IMO en «Greenhouse Gas Study», med en oversikt over utslippene av CO₂ og andre drivhusgasser fra internasjonal skipsfart.
Den neste oversikten er planlagt å komme ut på høsten i 2020, og inneholder også scenarioer for utslippene fram mot 2050. Oversiktene og scenarioene er et viktig grunnlag for IMOs arbeid for å redusere klimapåvirkningen fra internasjonal skipsfart.
Slik skal utslippene kuttes
I 2018 vedtok IMO en klimastrategi som satte konkrete reduksjonsmål. Disse faller inn i tre kategorier:
- Energieffektiviteten til nybygde skip skal skjerpes ytterligere.
- CO₂-utslippene per transportarbeid (her tonnmil; det vil si per tonn med gods som flyttes én nautisk mil) skal i 2030 være forbedret med 40 prosent sammenlignet med 2008, og det skal etterstrebes 70 prosent forbedring innen 2050.
- Klimapåvirkningen fra skipsfart skal begynne å reduseres raskest mulig, og de samlede årlige utslippene skal i 2050 være redusert med 50 prosent sammenlignet med 2008.
Medlemsstatene i IMO forhandler akkurat nå om regulering av skipenes utslipp per tonnmil, noe som skal besluttes og gjerne fungere fra 2023.
Dette omfatter også eksisterende skip, noe som er sentralt, siden skip lever 20–25 år og bare tre prosent av verdensflåten i gjennomsnitt byttes ut hvert år.
Det er avgjørende å bli enige i god tid før 2023, fordi endringer i de regelsettene som regulerer skip, har 16 måneders implementeringstid etter at de har blitt vedtatt av IMO.
Rederiene venter likevel ikke på reguleringen, men er i gang med å redusere utslippene sine for å spare utgifter til drivstoff, og for å strebe etter eventuelle egne klimamål.
I tillegg til å operere skipene best mulig, har for eksempel DS Norden testet biodrivstoff produsert av brukt frityrolje, og Mærsk Tankers har testet to rotorseil (Flettner Rotor) om bord på Mærsk Pelican.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
