Tekst og illustrasjoner: Rita Refvik, Endress+Hauser
Og målenøyaktigheten kan løftes betraktelig ved Callendar Van Dusen-optimalisering.
Så var turen kommet til transmitteren. En hodemontert sådan er i de fleste bransjer og applikasjoner det mest hensiktsmessige. Og bør brukes dersom omgivelsestemperaturen ikke er for høy.
Korte spesialkabler
Ved bruk av lineariseringsmoduler for RTD og TC i inngangskort i PLS/DCS, innebærer lange kabelstrekk med signaler som er følsomme for EMC (støy) fare for overgangsmotstand ved krysskoblinger. For termoelementets (TC) del innebærer det dyre kompensasjonskabler.
Noen transmittere har klipstilkobling som sikrer at kablene sitter godt og ikke løsner, slik vibrasjoner kan få skruklemmer til å gjøre. Der høy omgivelsestemperatur umuliggjør hodemontert transmitter, kan den monteres i et nærliggende skap eller koblingsboks.
Linearingstabeller
Som andre prosessinstrumenter, kommuniserer temperaturtransmittere med overordnede systemer på ulike måter, både tradisjonelt 4-20mA, med eller uten Hart, og Profibus PA og Fieldbus Foundation (FF).
De har selvsagt algoritmer og lineariseringstabeller for mange typer RTD-er og TC-er. TMT182 fra Endress+Hauser har for eksempel 22 forhåndsdefinerte valgmuligheter i tillegg til en kundespesifisert. Parametrisering gjøres som annen konfigurasjon/oppsett av transmitteren.
.png){kind=logo}
Perfect match
Dagens transmittere inneholder også andre algoritmer for mange oppgaver. I tillegg til lineariseringen nevnt ovenfor, kan man optimalisere nøyaktigheten på termometret ved hjelp av de såkalte CvD-koeffisientene (Callendar Van Dusen).
Tradisjonelt har man kalibrert kun temperaturelementet. Avviket har ofte bare blitt brukt til verifisering av elementets nøyaktighet uten korrigerende tiltak, og eventuelt blitt lagt til avviket på de andre komponentene i sløyfen for å kunne bestemme det totale avviket.
Siden hodemonterte transmittere er blitt vanlige, tilbys mange transmittere med sensor/transmitter-matching fra produsenten. En metode for dette, er å finne CvD-koeffisientene ved sensorkalibrering, legge disse koeffisientene inn i transmitteren, og så kalibrere sensor og transmitter som en enhet.
Kalibreringssertifikatet speiler da det optimaliserte termometret. Dette gir en signifikant økning av nøyaktigheten til termometret, opptil fire ganger. Innlegging av CvD-koeffisientene kan eventuelt gjøres av brukeren.
