BIDRAGSYTER

«Tenk nytt og smått om offentlig IT!»

Små statlige suksessprosjekter kan bane vei for en ny måte å tenke offentlig IKT på.

Flexus-systemet kostet 600 millioner kroner over 10 år. Mobilappen som erstattet fadesen kostet ikke mer enn 20 millioner.
Flexus-systemet kostet 600 millioner kroner over 10 år. Mobilappen som erstattet fadesen kostet ikke mer enn 20 millioner. Bilde: Marius Jørgenrud
Håkon HaugliHåkon HaugliBidragsyter
27. apr. 2016 - 08:34

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Noen ganger kan små grep utløse en liten revolusjon. Det kan være tilfellet med regjeringens nye medfinansieringsordning for digitale prosjekter.

Målet er at små og mellomstore prosjekter skal bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor og gi reell gevinstrealisering.

2000 prosent avkastning 

Gjennom ordningen kan statlige virksomheter søke om støtte til inntil 50 prosent av prosjektkostnadene.

Digitaliseringsprosjektene må være samfunnsøkonomisk lønnsomme og gi mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. I 2016 er den totale rammen 75 millioner kroner.

Resultatene fra de første utlysningene er overveldende. Midlene har ifølge digi.no allerede generert en mulig avkastning på 2000 prosent, målt i besparelser på statsbudsjettet.

De åtte prosjektene vil blant annet gi et mer oppdatert folkeregister, enklere godkjenning av helsepersonell og bedre boligsosial rådgivning. Like viktig er dette kan få oss til å tenke helt nytt om offentlige IKT-prosjekter.

Det finnes vellykkede store statlige IKT-prosjekter, men det mangler heller ikke eksempler på det motsatte.

I skyggen av de feilslåtte IKT-satsingene er medfinansieringsordningen en suksesshistorie vi kan lære mer av. Lettvekts-IKT kan danke ut tungvekts-IKT.

Mammutprosjekter 

Mens kollektivselskapet Ruter i Oslo brukte 600 millioner kroner over ti år på sitt komplekse billettsystem Flexus, ble det utviklet en mobil billettapplikasjon for kun 20 millioner kroner som overtok de samme oppgavene.

På samme måte viser erfaringer fra utlandet at en slik lettvektstilnærming kan rette opp feilslåtte IKT-prosjekter.

I USA arbeidet et lite team på spreng i ett år for å redde prosjektet Health.gov, som stod i fare for å velte president Barack Obamas helsereform. I stedet ble kvaliteten kraftig forbedret og kostnaden senket til en brøkdel.

Prosjektet fungerte som en øyeåpner for det offentlige USA. I kjølvannet av prosjektet opprettet presidenten US Digital Services, et offentlig super-team som utvikler løsninger i tråd med en tankegang som tradisjonelt benyttes i oppstartselskaper.

Gammel og utdatert teknologi 

I Norge har Riksrevisjonen påpekt feilslåtte IKT-prosjekter i NAV, politiet og Forsvaret.

Helsedirektoratet erkjenner selv at noen av deres IKT-systemer er utdaterte.

Svaret fra myndighetene har hittil ofte vært å legge ut på en farlig kurs hvor de offentlige etatene søker etter de beste utviklerne, frister med markedsledende lønn og starter virksomhet i direkte konkurranse med private aktører, for å utvikle ett system med stor S, som skal løse alle problemer samtidig.

I tillegg til å forstyrre velfungerende markeder, gir dette en sterk vekst i departementer og direktorater. I tillegg bidrar de store systemene dessverre ofte til innlåsing i gammel og utdatert teknologi. 

Vi trenger flere midler 

Erfaring viser at nytenkning langt oftere kommer i samspill med næringslivet, og ved å løse avgrensede problemer på en effektiv måte. Det gjør Jan Tore Sanners vellykkede medfinansieringsordning til et verktøy med stort potensial.

Ved å utvide ordningen til 500 millioner kroner vil regjeringen legge til rette for at kreative ildsjeler og smarte IKT-folk i offentlig sektor kan få spillerommet de trenger.

Erfaringene fra de første tildelingene viser at besparelsene raskt kan frigjøre nok midler til å fullfinansiere fremtidige digitaliseringsløft i offentlig sektor. Det vil være mer enn velkomment.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.