22. september holder Tesla et aksjonærmøte, og i den forbindelse også sin lenge annonserte «battery day», hvor det loves store nyheter.
Dette skulle egentlig finne sted i vår, men ble flyttet til høsten. Tesla-sjef Elon Musk tok nylig til Twitter for å melde at mange spennende ting skal avdukes denne dagen.
Nå skal det sies at Musk sier mye rart, men det er mye som tyder på at vi kan vente oss store nyheter fra den amerikanske bilprodusenten denne dagen.
Men hva de skal vise frem er foreløpig spekulasjoner. Vi har sett på hva disse spekulasjonene dreier seg om, men vi skal også understreke at det bare er Tesla som vet hva fasiten er.
Det er ventet at batteridagen skal dreie seg om effektivisering av batteriproduksjon. Under forrige presentasjonen av kvartalstall hevdet Musk at den viktigste barrieren for videre vekst for Tesla er at prisen på produksjon av celler til batteriene fortsatt er for høy. Han sa også at dette er noe de skal snakke mer om på batteridagen.
Har kjøpt teknologi
Tesla har de siste årene kjøpt opp et par teknologibedrifter; Maxwell Technologies og Hibar Systems.
Maxwell er lett å se at kan passe inn hos Tesla: De utvikler ultra- og superkondensatorer, som kanskje kan finne veien inn i Teslas biler. Men mer interessant er nok Maxwells tørrelektrodeteknologi, som hevdes å kunne øke energitettheten i celler, samtidig som den skal redusere prisen med så mye som 20 prosent.
Elektrodene i celler i dag produseres ved å dekke metallfolie med en suspensjon som inneholder elektrodekjemikaliene og et løsemiddel. Dette tørkes i ovner, hvor løsemiddelet fordampes. Det er en energikrevende prosess.
Tørre elektroder
Maxwells tørrelektroder produseres i stedet ved å tilsette et bindemiddel som ikke krever fordamping, og som samtidig tillater tykkere elektroder. Mer elektrodemateriale gir enkelt sagt høyere lagringskapasitet, eller potensial for høyere energitetthet i cellene. Prosessen er væskefri fra start til slutt, ifølge Maxwell (PDF), og siden det ikke er løsemidler som skal fordampes, er det også lavere energibehov under produksjon.
Batteriproduksjon foregår på en produksjonslinje, og ovnene som fordamper løsemidler er en del av linjen. Om denne delen kan kuttes ut, gir det mer fysisk plass til å produsere flere celler på samme plass.
Rystad-analytiker: – Selv om Northvolt feiler betyr det ikke at alle feiler
Høy hastighet i produksjon
Videre antar mange at kjøpet av Hibar Systems er en viktig ledetråd. Hibar har utviklet en prosess for produksjon av litiumiumionceller i svært høy hastighet. En kombinasjon av større plass til produksjon av celler og høyere produksjonshastighet kan være nøkkelen til en langt større produksjonskapasitet.
Det kan bidra til å gjøre det lettere for Tesla å øke antallet biler de kan levere.
Det er ventet at Tesla også skal fortelle mer om sin «tabless electrode»-teknologi, som de har søkt patent om. Dette dreier seg kort sagt om en metode å redusere motstanden mellom elektrodene i cellene og samleskinnene. Lavere motstand gir høyere virkningsgrad.
Million mile-batteri
Elon Musk har dessuten sagt at Tesla har et mål om å lage et «million mile battery» – altså et batteri som skal ha en levetid på 1,6 millioner kilometer. Et batteri som vil ha lengre levetid enn bilen, i praksis.
Et slikt batteri vil imidlertid ha potensial til å kunne brukes om igjen flere ganger. Og enda viktigere; det er en av teknologiene som vil gjøre det mulig å rulle ut flåter av selvkjørende biler som kjører autonomt dagen lang. En slik flåte vil, uansett hvor usannsynlig det kan virke i dag, være en ny inntektskilde for Tesla.
Det skal nevnes at andre, som CATL og GM, hevder å være på sporet av batterier som har tilsvarende levetid.
Tesla har patentert sin teknologi, som er utviklet av en gruppe ledet av den kanadiske professoren Jeff Dahn. Forskningen er publisert (PDF). Noe av det vesentligste er at forskerne har klart å lage celler som ikke skades under lading. Det vil gjøre at batterikapasiteten reduseres svært sakte.
Det er altså ikke usannsynlig at Tesla vil presentere planer om, eller et ferdig batteri, som har høyere kapasitet og lavere pris, med potensial til å kunne gjenbrukes i en ny bil når selve kjøretøyet er klart for hugging.
Norge har bidratt til å skape en Bond-skurk
Lavere pris og lengre levetid har mange fordeler
Det er heller ikke vanskelig å se for seg at det vil bli langt mer attraktivt å kjøpe en slik bil, med tanke på bruktverdien til en bil med batteri som er så godt som nytt selv etter 150.000 kilometer. Høye bruktpriser er en fordel for bilprodusenten, som da kan holde nybilprisene oppe.
Dette kan også gi lavere pris på bilene. Elon Musk sa selv under kvartalstallpresentasjonen sist at Tesla anser en rekkevidde på 500 kilometer som den nye normalen. Altså ser det ikke ut til at de ser for seg å bruke et slikt batteri hovedsakelig for å lage biler med lengre rekkevidde.
At Tesla enda ikke har begynt produksjonen av sin nye Roadster med 200 kilowattimer batteri og 1000 kilometer rekkevidde, kan nok være en indikasjon på at de venter på at batteriteknologien skal være klar. Det er nok også rimelig å anta at lastebilen Tesla Semi skal nyte godt av batterier med høyere energitetthet.
Kan gi energidivisjonen et løft
Tesla er ikke bare en bilprodusent. De lager også energisystemer, med solceller og batterier. Elon Musk har i senere tid ved flere anledninger sagt at han forventer at denne delen av bedriften skal bli omtrent like stor som bilproduksjonsdelen på sikt. I dag utgjør denne delen en beskjeden andel av Tesla.
En økning i batteriproduksjonskapasitet vil være avgjørende for å få dette til. Det er kjent at produsenten har et prosjekt kalt «Project Roadrunner» på gang. Detaljene rundt dette er uklart, men det ser ut til å handle om å produsere batterier raskere enn i dag.
Goldman Sachs-analytiker Mark Delaney skriver ifølge Barrons at de tror batterikostnad vil være i fokus under batteridagen. Han sier de tror at Tesla allerede har en pris per kilowattime på under 100 dollar på cellenivå. Hva prisen er per kilowattime på batterinivå er ukjent.
Men om det skulle vise seg at de har fått prisen under 100 dollar per kilowattime for hele batteriet, vi vil det bety at batteriet i Tesla Model 3 kan produseres for 7500 dollar (ca. 67.000 kroner).
Delaney tror også Tesla vil fokusere på batterilevetid og produksjonskapasitet.
Lever Tesla opp til hypen?
Det er for øvrig verdt å merke seg at Tesla ikke benytter samme batteri eller batterikjemi i alle biler. I Kina produseres Model 3 med litiumjernfosfat-kjemi, og cellene er produsert av CATL. Det er en teknologi med lavere energitetthet enn den Tesla utstyrer sine biler produsert i USA med, og cellene er produsert av Panasonic. Tesla kjøper i tillegg celler fra LG Chem for bruk i Kina.
Tidligere var Panasonic eksklusiv leverandør av celler til Tesla. Som nevnt har Musk sagt at celleforsyning er flaskehalsen. Ved å utvide til flere leverandører kan de skaffe flere celler og øke produksjonen av biler.
Prisen på cellene vil gå ned jo flere man bestiller. Bilprodusentene inngår langsiktige avtaler, og forplikter seg til å kjøpe et antall celler. Jo flere celler man kjøper, jo lavere blir prisen per celle.
I det store og hele har Tesla sagt lite og ingenting om hva batteridagen skal handle om. Men Musk har altså sagt at vi kan vente oss store nyheter, og det har ført til mye spekulasjon. Musk har selv bidratt til å hype den kommende presentasjonen.
I think it's going to be a very compelling story that we have to present. I think it's going to actually blow people's minds. It blows my mind, and I know it. So it's going to be pretty cool.
Elon Musk under kvartalstallpresentasjon januar 2020
Om de viktigste spekulasjonene slår til, og Tesla faktisk står klar til å levere et batteri med høyere energitetthet, lavere pris og har kapasiteten til å produsere, kan det være dårlig nytt for konkurrentene.
Særlig for de tradisjonelle bilprodusentene, som i svært liten grad står for produksjon av egne batterier, og som allerede har utfordringer med å skaffe nok celler. Her kan Tesla potensielt øke forspranget til resten av industrien.
For Tesla er fallhøyden er stor, ettersom Musk ikke akkurat har bidratt til å dempe spekulasjonene. Hva som faktisk skjer gjenstår å se. Teknisk Ukeblad følger presentasjonen 22. september.
Løser vekselstrøm-problem: Unik teknologi bak høytemperatur-superledere