Det er i ferd med å bli bygget et nettverk av hurtigladere lengst nord i landet. Blant aktørene som nå er i ferd med å etablere ladestasjoner er Tesla.
Deres første Supercharger-stasjon i Finnmark skal bygges i Alta, hvor planen var å etablere åtte ladeplasser, med mulighet for utvidelse til tolv. Nå har antallet ladere blitt halvert etter at den amerikanske bilprodusenten møtte motstand fra lokale aktører i næringslivet.
Ifølge Tesla er dette første gang de har opplevd motstand mot etablering av Supercharger-stasjoner i Norge. Bilbransjen i byen mener på sin side at det blir feil å gi Tesla spesialbehandling.
De 12 ladestasjonene skulle etableres i Bossekop. Dette krever en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Området er kommunal grunn, og er avsatt til parkeringsplasser. Alta kraftlag har nylig fått dispensasjon til å etablere seks ladeplasser her.
Tesla søkte om det samme, med unntak av de ønsket å etablere dobbelt så mange ladeplasser, og søknaden ble sendt ut på høring 1. september. Kommunen mottok åtte høringsuttalelser, hvor to hadde innspill.
Finnmark bilbransjeforening avdeling Alta, Alta motor og Coop Finnmark hadde innvendinger.
Ønsker ikke at det gis fordeler til Tesla
Den lokale bilbransjeforeningen er positiv til at det etableres hurtigladere, men skriver at de ikke kan støtte etablering av ladestasjoner for Teslas biler.
Dette fordi de eksisterende ladestasjonene fra Alta kraftlag kan benyttes. De skriver også at de opplever etablering av ladestasjoner for Teslas biler som konkurransevridende i forhold til andre bilmerker.
I høringsuttalelsen heter det: «Alta har en stor og dyktig bilbransje som omsetter for milliardbeløp og sysselsetter flere hundre mennesker. Bransjen bidrar stort til lokalsamfunnet på alle måter. Marginene i bransjen er knappe, og det vil være helt feil å forfordele et merke framfor allerede etablerte merker og bedrifter.»
Videre skriver de at å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kan være fornuftig så lenge det har samfunnsmessig nytte.
«Søknaden til Tesla om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel har ikke samfunnsmessig nytte, heller tvert om. Konkurransevridning og forfordeling er nevnt. Tesla bidrar ikke med noe som helst til Altasamfunnet. Skal vi skape et godt Altasamfunn må alle bidra», heter det i uttalelsen.
Den lokale Volkswagen-, Audi- og Skoda-forhandleren Alta Motors innspill dreier seg om at de har ønsket å etablere ladestasjon i området, og fått tilbakemelding fra kommunen om at de ikke ville få tillatelse før området var ferdig regulert.
De mener at etablering av 12 ladere til Teslas biler sterkt vil belaste parkeringskapasiteten til øvrige bilmerker i området.
«En slik tillatelse vil også være konkurransevridende og er etter mitt syn ikke til fordel for lokalbefolkningen», skriver Alta Motor.
Parkering for de med god råd
Coop Finnmark, som driver en dagligvarebutikk og en trelastbutikk på området, ønsker heller ikke det amerikanske bilmerket velkommen.
.png){kind=logo}
De skriver i sin uttalelse at utbyggingen vil legge beslag på mange parkeringsplasser. De viser forståelse for at det er ønske om flere elbilladere i Alta, men ønsker at disse skal være tilgjengelig for alle.
«P-plasser forbeholdt kun de som har «råd» til å kjøpe Tesla føler vi vil sende ut feil signaler til de som ikke eier en Tesla. Spesielt med tanke hvor mange P-plasser det settes av i dette forslaget», skriver Coop.
Coop Finnmark har opsjon på deler av tomten som blir berørt. Den forvaltes i dag av Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo), og hensikten med opsjonen er at Coop skal ha mulighet til å videreutvikle sin virksomhet i Bossekop. De mener at en ladestasjon vil være til hinder for slik videreutvikling.
I sin vurdering skriver kommunens utvalg at det omsøkte tiltaket vurderes å innebære privatisering av et betydelig antall etablerte offentlige ladeplasser i Bossekop sentrum. De viser til at Tesla-laderne i motsetning til andre hurtigladere kun kan brukes av Teslas biler.
«Innkomne høringsuttalelser viser at det er betydelig motstand til tiltaket fra nærmeste nabo (Coop) og fra bilbransjen i Alta», skriver kommunen. I slutten av september konkluderte kommunen med at ulempene ved å gi dispensasjon er større enn fordelene, og avslo søknaden.
Tesla justerte så sin søknad, og fikk 14. oktober dispensasjon til å etablere fire til seks ladeplasser. Samtidig oppfordrer kommunen Tesla til å fremme søknad om andre steder i Alta.
Flyttet laderne fra Coops opsjonstomt
I kommunikasjonen mellom Alta kommune og Tesla kommer det frem at Tesla underveis har endret ønsket plassering av ladestasjonen, slik at Coops opsjonstomt ikke lenger berøres.
Tesla skriver at de gjennom dialog med Alta kraftlag har kommet frem til en løsning hvor begge parter justerer på sine plasser, slik at tomteutfordringen løses. Om Coop skriver Tesla at «(...) de har vært lite villige til å imøtekomme oss, til tross for at vi har vist en høy grad av fleksibilitet som vi normalt sett ikke viser andre steder i Norge.»
Den formelle prosessen er avsluttet, og Tesla godtar kommunens vedtak, sier informasjonssjef Even Sandvold Roland i Tesla Norway til Teknisk Ukeblad.
Samtidig gir han uttrykk for at Tesla ikke har opplevd at det har blitt så mye støy rundt etablering av Supercharger i Norge tidligere.
– Generelt opplever vi dialogen med bilbransjen og de andre ladeaktørene som god og konstruktivt orientert, sier han, og legger til at alle Tesla snakker med er innforstått med at det ikke er enten eller.
– Tvert i mot er det bra for brukerne og for operatørene at det er et mangfoldig ladetilbud. Det blir billigere å bygge ladestasjoner når flere går sammen om kostnader til tilknytning til høyspentnettet og graving.
Overrasket over motstanden
Han er overrasket over reaksjonene fra det lokale næringslivet, og sier at Teslas erfaring er at de som regel opplever at næringslivet er svært positive til å få på plass Supercharger-stasjoner. Det gir flere kunder til kaféer, butikker og andre bedrifter i nærheten.
– Det er en vinn-vinn-situasjon for alle.
Han mener at det å fremstille Tesla som et luksusbilmerke noen få har råd til, som Coop gjør i sin høringsuttalelse, faller på sin egen urimelighet, og viser til at en ny Tesla koster fra 400.000 kroner, og at en brukt Tesla nærmer seg 200.000 kroner på bruktbilmarkedet.
Han stiller seg også uforstående til den lokale bilbransjens argument om at etablering av Tesla-ladere er konkurransevridende. Ladenettverket er et av de viktigste argumentene for å velge en Tesla, og Roland mener at det kan virke som om noen er redd for konkurransedyktige elbiler.
Han mener tvert imot at det er et gode for alle i bransjen om det blir flere Teslaer synlig på veien i Alta.
– Vår erfaring er at det å se naboer, venner og kollegaer kjøre en elbil gjør at du selv blir mer åpen for å velge elbil, sier han.
Altså kan økt synlighet gi større interesse, som kan gi økt etterspørsel etter elbiler de lokale bilforhandlerne selger.
Argumentet om at Tesla ikke bidrar med noe som helst til lokalsamfunnet i Alta kjøper han ikke.
– Jeg tror nok de som mener dette har gått glipp av hva poenget med infrastruktur til elbiler er. Dette handler om å gjøre det mulig for folk å eie elbil, både lokalt og for de som har lyst til å reise nordover for å besøke Alta. Både elektrisk turisme og økt elektrisk mobilitet for lokalbefolkningen vil gi positive ringvirkninger for næringslivet lokalt, sier han.
– Har ingenting med frykt for konkurranse å gjøre
Ole Steinar Østlyngen står som avsender på vegne av Finnmark bilbransjeforening avdeling Alta i høringsinnspillet. Østlyngen er også daglig leder i Alta Motorsenter, og representerer Arbeiderpartiet i kommunestyret i Alta. Han sitter også i planutvalget som har behandlet Teslas søknad om dispensasjon.
TU spør Østlyngen om motstanden mot Tesla handler om at næringslivet i kommunen ikke ønsker konkurranse fra Tesla.
– Det har ingenting med det å gjøre. Det er snakk om at Tesla skal få en fordel ved å stå på offentlig eiendom med sine ladere. Vi andre må stå på egne eiendommer, og har ikke selv mulighet til å bygge ladere på offentlig eiendom, sier Østlyngen.
Han mener at ladere som bygges på kommunal grunn må være universalladere for alle biler, og at om Tesla vil bygge ladestasjon, så får de kjøpe eiendom som alle andre.
– De ønsker seg spesialbehandling. Det er legitimt å ønske seg det. Om jeg kunne får det slik at mine kunder hadde fordeler, så hadde det vært flott å få det gratis, sier han.
Han viser til at laderne Alta kraftlag setter opp på offentlig grunn er tilgjengelig for alle – også Tesla-eiere.
– Om offentlig grunn ikke er tilgjengelig for alle, så blir det som i de gamle Sørstatene, hvor svarte skal gå hit og hvite skal gå dit. Det skal være likhet for alle, sier Østlyngen.
– Ifølge Tesla har de ikke møtt slik motstand andre steder i Norge. Er man spesielt vanskelige i Alta?
– Nei, jeg kan ikke skjønne det. Vi har bare svart på en høringsuttalelse, og vi syns det skal være likt for alle. Våre medlemmer selger 20 bilmerker. Om alle skal ha slike fordeler for egne merker blir det en håpløs situasjon.
– Det må være lov å ha flere hatter
Østlyngen har mange hatter i denne saken, som representant for bransjen, sin egen motorforretning, kommunerepresentant og medlem i planutvalget som behandlet saken. Vi spør om han ikke er inhabil.
Han sier at han ikke deltok på møtet da saken ble behandlet, og at det uansett må være mulig å ha flere hatter.
– Jeg mener det samme som Arbeiderpartiet-representant. Partiet gikk inn for at Tesla kunne få bygge seks ladere. Jeg mener det er feil, og at de burde ha sagt null ladere. Partiet gjorde noe annet enn jeg og bilbransjen ønsket, så jeg har ikke klart å påvirke dem, sier han.
– Dere mener at Tesla ikke bidrar med noe til Alta-samfunnet, mens Tesla selv mener at laderne deres vil gi økt turisme, og at flere vil bli nysgjerrige på elbil når de ser andre elbiler på veien. Vil ikke det være et bidrag til Alta-samfunnet?
– Jada, det er klart. De vil kjøpe strøm, og bileierne vil benytte seg av tilbudene. Men vi i Bilbransjeforbundet har noen hundre ansatte. Vi har et samfunnsansvar. Vi har sommerjobber, og vi støtter idrettslag. Verdiskapningen blir igjen her, sier han.
Det er deres subjektive mening at Tesla ikke legger igjen penger i samfunnet uten å være tilstede, fortsetter han, og legger til at det blir som når man oppfordrer folk til å handle lokalt og ikke på nett om de ønsker at de lokale butikkene skal bestå.
Ingen tro på at Tesla-eiere er så sære
Og uansett har han ingen tro på at Tesla-eiere er så sære at de ikke lader på en lader det ikke står Tesla på. Selv om han har kundekort hos Circle K, lar han ikke være å handle på Esso eller å kjøre til Tromsø fordi det ikke er Circle K-stasjoner på veien.
Han mener at om Tesla-eiere er så sære, så får de gjøre som de vil, om det betyr at de ikke stopper i Alta.
– Dieselpumper har fungert perfekt i 100 år, og det har ikke kommet egne Mercedes-pumper på de årene, sier Østlyngen.
Østlyngen kan for øvrig melde om at elbilsalget i Alta har tatt av de siste månedene, og han sier at 2020 er det store elbilåret i Finnmark. Det tror han ikke har så mye med at hurtigladenettverket i landsdelen nå er i ferd med å bli kraftig forbedret.
– Det kommer mest av at det er kommet et bredt utvalg biler. De fleste som kjøper er opptatt av hjemmelader og hva det koster. Alle som kjøper elbil her har en bil til, og det er lite snakk om rekkevidde. Det er få som spør om bilen kan kjøre til Tromsø eller Kirkenes.
– Snurrig forståelse
I en kommentar til Østlyngens påstand om at Tesla ønsker seg spesialbehandling, sier Roland i Tesla følgende:
– Tesla har søkt kommunen om å få lov til å etablere ladestasjon. Den tillatelsen har vi fått fordi det er innenfor regelverket og planene for området, og fordi kommunen ser at ladestasjon for elektriske biler er et nyttig og positivt tilskudd i lokalmiljøet. At en kommunerepresentant og medlem av planutvalget kaller dette «spesialbehandling», vitner om en snurrig forståelse av ordinær offentlig saksgang.
Tesla skal for øvrig etablere fem ladestasjoner i Finnmark i tiden som kommer. I tillegg til Alta skal Skaidi, Kautokeino, Karasjok og Varangerbotn få Supercharger. Det er ifølge Tesla ikke sikkert at de klarer å åpne alle i år, som følge av utfordringer med leveringssituasjonen på grunn av pandemien.
