Tesla har sluppet en beta-utgave av sin såkalte «Full self driving»-funksjon (FSD) til et utvalg amerikanske Tesla-eiere.
Oppdateringen gir en varslet omskriving av programvaren, og skal være grunnleggende endret sammenlignet med tidligere versjoner av FSD. Utrullingen begynte onsdag amerikansk tid.
FSD er i bunn og grunn vært et ekstra avansert førerstøttesystem, som i utover grunnfunksjonene i systemet kalt Autopilot kan foreta automatiske filskifter på flerfeltsveier, automatisk stoppe for rødt lys, i større grad holde bilene i kjørefeltet på svingete landeveier, kjøre bilen ut av parkeringsplasser og parkere bilen autonomt.
I den nye betautgaven ser det ut til at FSD nå kan aktiveres på flere typer veier. Funksjonen «Navigate on Autopilot» som er en del av FS har, i alle fall i Norge, vært begrenset til bruk på motorvei i praksis.
Krever oppmerksomhet
Tesla skriver i sine produktmerknader i forbindelse med utrullingen at FSD fremdeles er i en tidlig beta-utgave, og at føreren må være særlig oppmerksom når den brukes. De advarer for eksempel om at bilen kan foreta helt feil valg i en situasjon.
De advarer også om at man må følge ekstra godt med når bilen kommer til blinde kurver, veikryss, og i situasjoner hvor kjørebanen kan bli trang.
Men det har kommet en rekke nye funksjoner for dem som er villige til å teste beta-utgaven. Bilen vil automatisk plassere seg i riktig fil i kryss og aktivere blinklys. Den vil automatisk kjøre videre når lyset blir grønt, og svinge til høyre eller venstre i kryss. Bilen vil navigere seg rundt andre biler og objekter i veibanen.
Videoer av hvordan den oppdaterte funksjonen fungerer dukket opp på Twitter kort tid etter at den ble rullet ut. Her vises blant annet en endret visualisering av hvordan bilen ser miljøet rundt seg, med vektorgrafikk som markerer hva bilen ser av veimerking, kjøretøy og objekter.
Det demonstreres også at bilen ikke lenger trenger veimerkinger for å plassere seg riktig i i veibanen. Youtuber Tesla Raj har publisert en video som demonstrerer hvordan funksjonen fungerer. Her beskriver han at bilen vil følge de lokale trafikkreglene i California, hvor det er lov å svinge til høyre i et veikryss selv om man har rødt lys. Bilen stopper og undersøker om det er fri bane før den gjennomfører høyresvingen.
Andre videoer viser at bilen nå er i stand til å navigere seg gjennom rundkjøringer på egen hånd, å finne riktig fil etter sving i et kryss, identifiserer andre biler langs veien, og mennesker i veibanen. Kort sagt ser det ut til at bilene vil bli i stand til å kjøre omtrent som et menneske vil gjøre.
Funksjonen skal forbedres over tid, ettersom Tesla benytter seg av maskinlæring. Jo flere biler som benytter seg av FSD, jo bredere blir læringsgrunnlaget.
Ser imponerende ut
Teknologien ser imponerende nok ut. Men Tesla deler ikke åpent hvor langt de har kommet i utviklingen, eller nøyaktig hvordan de jobber.
Man kan stille spørsmål om i hvilken grad FSD mest er et markedsføringsverktøy som skal gi et inntrykk utad om at Tesla er den klare teknologilederen, eller om de i realiteten sitter på teknologi som er i ferd med å bli moden nok til å kunne kjøre bilene helt uten en fører som må stå klar til å gripe inn.
Elon Musk sa tidligere i år at utrullingen av deres såkalte «Robotaxi»-tjeneste kan starte allerede neste år. Altså biler som kjører helt på egen hånd i trafikken, som du kan bestille når du har behov for transport.
Men det avhenger av grundig testing, ifølge Musk.
– Før vi lanserer funksjonalitet, går den gjennom omfattende testing. Først så kjører vi det selv, vi har simulerings-grupper som har, mener jeg, svært gode simuleringer av den virkelige verden, sa Musk under presentasjonen av selskapets regnskapstall for første kvartal.
Tolker vi ham rett skulle man altså tro at de har kommet svært langt med sin teknologi. På den annen side er det halvannet år siden Musk hevdet at det om ett år ville være en million «robotaxier» på veiene et år senere.
Det er også fire år siden han hevdet at det ville være mulig for en Tesla å kjøre deg autonomt fra Los Angeles til New York innen utgangen av 2017. En slik demonstrasjon har enda ikke blitt gjennomført.
Det er med andre ord ikke lett å vite når Elon Musks uttalelser er overambisiøse mål, og når han formidler reelle steg de har tatt i teknologiutviklingen.
Det er ikke akkurat overflod av åpenhet om teknologiutviklingen innen selvkjørende biler hos andre aktører heller. Men vi vet at Googles søsterselskap Waymo har åpnet for at publikum kan bestille førerløse turer i Phoenix i USA tidligere i oktober. Waymo-sjef John Krafcik sier til Tech Crunch at de er klare, og at det vil tilbys enkelte turer uten en sikkerhetsoperatør om bord i bilene.
De helt førerløse turene skal kunne bestilles innenfor et 130 kvadratkilometer stort område av byen.
At en aktør har kommet så langt, kan være en indikasjon på at Tesla også nærmer seg. Særlig med tanke på den tilsynelatende svært avanserte funksjonaliteten de nå ruller ut til et begrenset antall testbrukere.
Master plan
Helt selvkjørende biler er en del av Teslas såkalte «Master plan». I dokumentet, som ble utgitt i 2016, skriver Musk at Tesla ikke bruker begrepet «beta» i normal forstand. At programvare slippes i beta-utgave indikerer heller at det er i stadig utvikling, ifølge Musk.
Selvkjørende, delte biler, er det ultimate målet i Teslas plan. Tanken er at Tesla-eiere skal kunne melde sine biler inn i en slik tjeneste, slik at bilene skal kunne tjene penger når eierne ikke bruker dem selv.
Og selv om Tesla selv vil sette biler på veiene i de største byene, er det åpenbart at de i stor grad baserer sin forretningsmodell på at privatpersoner skal kjøpe biler.
For å sette alt dette ut i livet vil Tesla ha behov for teknologi som gjør bilene helt selvkjørende, og det er den utviklingen de viser frem når de slipper nye utgaver av sin FSD-funksjonalitet.
Grunnen til at de ruller teknologien ut litt etter litt er – ifølge Musk – at den gjør bilene vesentlig tryggere. Han mener derfor at det ville være umoralsk å utsette utrullingen av teknologien til en gang i fremtiden dersom de kan begynne med dette på et tidlig tidspunkt.
– Lett å bli fascinert av Tesla
Olav Madland, daglig leder i Kongsberg-selskapet Applied Autonomy, som leverer systemer og tjenester for autonome kjøretøy, syns Teslas teknologiutvikling er interessant.
– Det er lett å bli fascinert av teknologien. Samtidig er det et spørsmål om samfunnsnytte, sier han.
Om målet er å selge innholdstjenester og tjene penger, så er det ikke sikkert at det er den mest samfunnsnyttige modellen. Det er slett ikke sikkert at det beste for samfunnet er at alle har hver sin bil i garasjen, som kan kjøre selv, tror han.
– Jeg stiller meg spørsmålet om hva målet er. Skal det gi økt trafikksikkerhet, eller skal det gi en mer avslappende kjøretur?
Et annet spørsmål er hva et slikt system gjør med føreren. Selv om Tesla ruller ut nye funksjoner som setter bilene i stand til å løse flere kjøreoppgaver selv, er det fremdeles et krav at man må holde hendene på rattet.
En fare med dette kan være at brukerne begynner å stole for mye på systemet, og tillater seg å ta oppmerksomheten vekk fra veien. Gjør man det, så betyr det at man gir for mye tillitt til et kjøretøy som ikke er utviklet for å kunne kjøre sikkert i enhver situasjon, mener han.
Kognitivt system
– Det som er kjempebra er at Tesla har et kognitivt system. Det betyr at det skal oppføre seg likt i alle situasjoner. De sier at det ikke er et system med dyp læring. Altså skal ikke kjøretøyet oppføre seg forskjellig fra gang til gang i de samme situasjonene, sier han.
Hvordan Tesla utvikler sine systemer vet han ikke så mye om. Men alternativet til å teste dem ut i trafikken er å lage simulerte situasjoner. Det vil naturlig nok fjerne en del av de situasjonene som oppstår der ute i virkeligheten.
Madland tror, og Tesla har for så vidt også sagt, at de bruker videoer fra virkelige situasjoner som har oppstått.
– Jeg forventer at de lærer mye av filmer de samler inn, og kjører simuleringer som ikke bare baserer seg på situasjoner hvor det har vært en hurtig oppbremsing.
Han mener at systemene utformes slik at de kan brukes feil. Altså at førerne kan lene seg tilbake og stole for mye på systemene.
– Kjøretøy med avanserte sikkerhet- og førerstøttefunksjoner kan i veldig stor grad passe på at føreren til enhver tid er oppmerksom og er klar til å ta kontrollen over kjøretøyet. Hvilke funksjoner de tar i bruk på dette området blir spennende å se, sier Madland.
– En vanskelig situasjon kan være en skrens på alle fire hjulene, eller en situasjon der bilen står i ro og noen ligger på bakken foran kjøretøyet i det skal starte. Ser bilen noe som stikker opp 15-20 centimeter opp fra bakken?
Er 2021 for optimisitsk?
Hvorvidt de vil være i stand til å slippe løs førerløse biler neste år, slik Musk har indikert at de kan komme til å gjøre, er Madland slett ikke sikker på.
Det må i så fall skje i trygge rammer. En selvkjørende Tesla som kjører ned et barn kan være et stort tilbakesteg. Ikke bare for Tesla, men også for teknologien og aktørene som jobber med den som helhet.
– Det er fint å ha konkurranse, men vi kan i alle fall ikke sette liv og helse i fare. Det vil sette oss enormt tilbake. Det svekker investorer, lovgivere, forsikringsbransjen og publikums tiltro til teknologien.
Madland sier at Teslas biler ligger mellom autonominivå 2 og 3. Det forutsetter at man er som fører må være mentalt tilstede i kjøresituasjonen. Applied Autonomy jobber med kjøretøy som kan kjøre helt på egen hånd, uten fører. Men det har også sine klare begrensninger i dag.
Hastigheten ligger på omtrent 15 kilometer i timen. Der må det være, for jobben er å sørge for at det ikke skjer en eneste uønsket hendelse.
– Da får vi akseptere at vi kjører sakte inntil teknologien kan ivareta større hastigheter i en kompleks trafikksituasjon. Formålet med løsningen må være at den gir færre ulykker i trafikken, og gir et bedre mobilitetsprodukt, sier han.
Han mener med det ikke at Teslas metode er uansvarlig. De har alt på det rene, og informerer om systemenes krav og begrensinger i brukerhåndboken. Men i og med at Tesla fortsatt er en utfordrer i markedet, kan de trolig tillate seg mer enn andre aktører.
– Om Audi hadde gjort det samme kunne ulykker ført til at det gikk mye utover salget, sier han.
Ønsker samfunnsnyttige løsninger
Likevel, den siste teknologien er fristende for mange, i alle fall når det kommer med en overkommelig pris.
– Teslas driver er selvkjøring, hastighet og rekkevidde. Derfor driver de det fremover. Det er imponerende å se, men de driver det også ut fra perspektivene privatbilisme og personlig nytte, sier Madland.
Spørsmålet er om det gir mening i et større perspektiv. For bilprodusentene vil det tross alt være best om alle har hver sin bil, mens det for samfunnet kanskje vil være bedre å ha selvkjørende kjøretøy som kan frakte deg til nærmeste kollektivknutepunkt.
Om alle skal ha sitt eget kjøretøy, må man tenke over hvordan trafikksystemet vil se ut. Om bilen din skal kjøre tom hjem igjen, bør man kanskje tenke på om det skal koste ekstra å sende et tomt kjøretøy ut på veien.
– Jeg har selv ikke tro på at dette er måten å løse dette på. En selvkjørende bil må være en delt bil. Kjøretøyene bør være begrenset slik at du kan få sømløse reiser til og fra kollektivknutepunkter.
Samtidig er realiteten at Norge er et land med mange hytter.
– Selv om mange i bygd og by kan klare seg med delt mobilitet, så trenger vi å komme oss på hytta. Da er det deilig med en selvkjørende bil som kan kjøre for oss. Skal vi finne frem til gode løsninger her, så må vi tenke på fritidsmarkedet også, mener han.
– Vi har kommet langt i Norge for å være forberedt for selvkjørende løsninger sier Madland, og viser til KPMGs indeks der Norge er rangert på tredjeplass i verden i å være forberedt på ta i bruk og utvikle løsninger for selvkjørende kjøretøy.
– Vi samarbeider med bilindustrien i å lage løsningene sikre og bærekraftige avslutter han.
Øker prisen på selvkjøringsfunksjonen
For Tesla-eiere som ikke har FSD-funksjonalitet på bilen er det mulig å oppgradere kjøretøyet. Dette koster i dag 74.500 kroner. Det loves da at man får være med på veien mot en selvkjørende bil.
Prisen vil imidlertid økes med 2000 dollar (ca. 18.500 kroner) førstkommende mandag.
Det er imidlertid ikke helt lett å bli klok på Elon Musks meldinger på Twitter. I en utveksling mener noen at de bør beholde dagens pris inntil funksjonaliteten er tilgjengelig utenfor USA. Musk svarer «sure». Så hvorvidt det betyr at det ikke kommer noen prisøkning i Europa nå, vites ikke.
Even Sandvold Roland, informasjonssjef i Tesla Norge, sier at de foreløpig ikke har noen informasjon om hvorvidt prisene skal opp i Norge nå.
Så når kommer dette til Europa? Musk sier på Twitter at resten av verden må vente til testing er gjennomført, og lovverket er på plass. Han sier også at utrullingen vil foregå sakte.
I Europa er forskrifter i ferd med å endres slik at selvkjøring på nivå 3 kan bli lovlig. Det er ventet at det skal legges strenge begrensninger på hvilke veier slik selvkjøring tillates.
Det betyr imidlertid ikke at Tesla ikke kan rulle ut denne funksjonaliteten i Europa, men ansvaret for kjøringen vil fullt og helt ligge på føreren av bilen. Dermed blir det trolig som i dag, ved at man kan la bilen kjøre selv, men bilen vil passe på at du har hendene på rattet. Det er også slik programvaren oppfører seg i den nyeste oppdateringen.
Statens vegvesen jobber med å utforme forslag til endrede forskrifter som skal tillate selvkjørende biler under visse omstendigheter. Forskriften blir trolig oppdatert neste år.
