Noen ganger er produktene vi tester helt greie, noen ganger utrolige gode, og så har du de gangene hvor du føler du har hørt noe som setter en helt ny standard. Jeg tror jeg blir nødt til å melde av Parasound P5 er trygt plassert i den siste kategorien.
Ut går omtrent alt av forforsterkere på markedet i prisklassen, og inn kommer enheter som P5 fra Parasound med alt du behøver for å lytte til både analoge og digitale kilder fra en og samme enhet.
I tillegg har denne et par andre veldig praktiske triks i hatten.
Er dette fremtidens produkt?
Selvsagt er dette fremtidens produkt. Vi kan vel allerede se en tydelig trend i retning av at det kommer en masse forforsterkere og integrerte forsterkere med alle DAC-ene du behøver innebygget, og selvsagt et antall digitale innganger som faktisk også må inkludere en USB-inngang for alle som spiller filer direkte fra PC-en eller Mac-en.
Så er jo spørsmålet om ikke man får bedre lyd hvis man kjøper en forforsterker som er helt avkledd når det gjelder utstyr, og som kun har noen enkle innganger og en skikkelig volumkontroll.
Selvsagt, men jeg er faktisk litt usikker på om det går an å få lyden noe særlig bedre i denne prisklassen – uansett hvordan man bære seg ad.
Ja, du kan få annerledes lyd, og spiller du kun LP-plater er det selvsagt et og annet produkt som bør sjekkes ut. Kanskje til og med noe med et rør eller to på innsiden.
Likevel. Fremtiden tilhører de som klarer å forandre seg fort nok til å følge nye trender, og som selvsagt klarer å komme opp med produkter som virkelig spiller godt i forhold til pris.
TEST: Pinell Dac Mini: Smart og rimelig DAC
Stort marked
Parasound har en misunnelsesverdig evne til å begrense seg, og leverer etter hvert mange produkter hvor lyden er akkurat så bra at litt mer ville løftet prisen til himmels.
Der er det egentlig ganske folksomt med produkter, og det er jo hyggelig at det er såpass mange som er interessert i det absolutt beste, koste hva det koste vil, slik at produsentene kan leve av det.
Uansett hvor god en forforsterker til ti tusen kroner er, vil det fortsatt være mange som er villige til å gi hundre tusen for enda litt bedre lyd.
Så kan jeg og du diskutere om det er smart, men det betyr ingen ting. Pengene finnes, og de blir brukt – uansett.
Velutstyrt
Parasound P5 er slett ingen enkelt utstyrt forforsterker. Den har en RIAA med både MM og MC-inngang, fem analoge innganger og en praktisk pass-thru for både forsterker og et par subwoofere hvis du har tenkt å bruke den i et anlegg som gjør tjeneste både som musikk- og filmgjengiver.
.png){kind=logo}
Det er også en balansert utgang til subwoofer, en balansert inngang og en balansert utgang til en effektforsterker. Du har også en rec out, men den er det vel ikke mange som bruker lenger?
Det er to digitale innganger, en coax og en optisk, og en USB-inngang som tar signaler opp til 24bit/192kHz.
I tillegg, og det er her det blir litt spesielt, den har bass-management med variabelt delefilter hvor du kan koble til inntil to subwoofer, og den har variabelt delefilter hvis du også vil kontrollere delefrekvensen opp til et par fronthøyttalere i stereo.
Det gir mange interessant muligheter, og ikke bare for hjemmekinofolk med sterk hang til å spille musikk, men også for hifi-forståsegpåere som kunne tenke seg å forsøke en siste og endelig integrering av en subwoofer eller to i systemet sitt.
Det er nemlig en grunn til at en subwoofer er vanskelig å integrere i et hifi-anlegg. Man mangler nemlig verktøyet til å gjøre det, og det å skru seg inn med kun knappene på baksiden av subwooferen er som oftest ikke den rette medisinen.
Uten både høypass og lavpassfilter, og helst noe å måle med er dette en svært vanskelig øvelse.
En ting som flere sikkert finner litt underlig, men som har en fornuftig forklaring er at når du benytter HT-bypass vil signalet bli sendt rett ut til frontene og subwooferen uten å gå via delefiltrene.
Parasound har tenkt at alle som kjører film sender signalet fra en prosessor, eller en receiver hvor det allerede finnes et delefilter i kjeden.
På denne måten er det mulig å få forskjellige innstillinger av både filter og volum avhengig om det er film eller musikk som står på menyen. Smart, synes vi.
TEST: Sennheiser HD800 og HDVD800: En helt fantastisk lytteopplevelse
Dette låter bra
Første gangen jeg hørte denne boksen var hjemme hos Knut Vadseth, og det spilte uforskammet bra, og så millimeterpresist at jeg lurte på om det var hans eksisterende anlegg som spilte.
Men det var det jo ikke, og ikke nok med det. Det eneste jeg noensinne kunne finne på å si om den opplevelsen var at den kanskje ikke hadde det optimale raffinementet, men etter å vurdert prisen noen millisekunder kom smilet umiddelbart tilbake, og etter en liten stund til ble jeg sittende å råflire og hvor bra det faktisk låt.
Koblet opp på mer kjent utstyr, med en subwoofer eller to tilgjengelig, og med flere digitale kilder for hånden, satt jeg der et par uker etter og lurte på om jeg hadde hørt riktig. Det hadde jeg!
Analogt
Jeg vil si at den låter typisk Parasound. Den har en ganske livlig signatur, men ikke slik at den blir lys eller påtrengende. Vi snakker vel heller realisme, troverdighet, oppløsning og ærlighet.
Er du ute etter massive mengder varme er det vanskelig å se at du kommer til å bli lykkelig med en P5. Lydbildet er svært, vektig og nydelig tegnet opp mot bakgrunnen. Fokuset er nydelig, og konturene av både stemmer og instrumenter er rene og har skikkelig kontrast mot bakgrunnen.
Lydbildet er dypt, og den har plass til nesten ethvert rom på innsiden. I tillegg har den tyngden og fundamentet som man vanligvis kun finner på skikkelig kostbart utstyr.
Jeg spiller litt First Aid Kit, og drømmer meg bort i deres enkle og nakne arrangementer og litt skeive vokal. Det låter nydelig, tydelig og veldig nært slik det kan oppleves når det er virkelig dyrt utstyr som står og spiller.
Det føles som om den analoge delen av forforsterkeren er verdt prisen alene, og så enda litt, men jeg har litt problemer med å se at noen kjøper den og med fullt overlegg bare dropper de digitale inngangene, og de innebygde filtrene.
TEST: Yamaha YSP-4300: Den beste lydprojektoren vi har testet
Digital finesse
Jeg synes Zdac fra samme selskap låter uforskammet bra til prisen, men jeg synes ikke P5 ligger noe tilbake for denne. Kanskje tvert i mot.
Den graver minst like dypt etter detaljer, og har på enda mer overskudd og tyngde. Noe av det kommer muligens av en enda bedre analog-del, men den har en oppløsning og en evne til å hente detaljer frem i fokus som jeg virkelig koser meg med.
Klangmessig er det ikke noen merkbare forskjeller om du kjører analogt eller digitalt. Ikke så merkelig kanskje, i og med at alt skal ut via den samme utgangen til forsterkeren.
Jeg fortsetter med First Aid Kit, og merker til min forferdelse at jeg synes Steelgitar er helt OK. Det er rart å innrømme det, men jeg må si at det er et instrument som står høyt på listen over instrumenter jeg gjerne unngår. Kanskje i tillegg til «skrekkspill»!
Nåvel. Tilbake til First Aid Kit. Stemmene er nydelig gjengitt, og hver eneste gitarstreng som slås an får riktig klang, blir akkurat passe tykke, og klinger helt nydelig ut mot ingenting.
Den nevnte steel-gitaren blir gjengitt så svevende, vektløst og flott at jeg har seriøse problemer med å akseptere at vi er i en klasse hvor P5 og en god stereo-forsterker kan handles inn for godt under kr. 30.000.-
TEST: Darbee Darblet: Denne lille boksen er alt som skal til for en bedre filmopplevelse
Satyricon
Så over til noe helt annet. Jeg forsøker å få plass til et helt heavy-orkester med Sivert Høyem på vokal på innsiden av forforsterkere, og snakker selvsagt om Satyricon. Dette er avspilt fra harddisk, mot en Bluesound-enhet som så er koblet til P5 digitalt.
Det går sikkert an å få dette enda tyngre og mer presist, men Sivert får dette til å låte så grenseløst storslått. Stemmen er glimrende fokusert, og selv om det ikke er verdens beste innspilling fyller gitarene hele veggen, og de nådeløse basstrommene får nødvendig tyngde i hvert enkelt slag mot trommeskinnet.
Forvrengte gitarer er absolutt ikke alle forsterkeres favoritt, men dette låter tøft, hardt og akkurat passe skingrende og rått.
Kari Bremnes og stemmen hennes blir en av de største hifi-opplevelsene jeg har fått i prisklassen. Nå har jeg koblet opp et par Elac BS403, og benytter en XTZ-subwoofer vi har tilgjengelig i kinoen.
Jeg lot BS403 få spille så langt ned som de klarte, og kjørte subwooferen på undersiden med ganske lavt volum. Det var gjort på et blunk å integrere høyttalerne med hverandre, og da jeg var ferdig fikk jeg et lydbilde med en størrelse og en tyngde som satte meg litt ut.
Med så mye overskudd, en brønndyp bass som er så ren og lekker, og et par ekstremt livfulle, fargerike og detaljerte høyttalere reddet dagen. Sangen om fyret ved Tornehamn ble ikke noen bassbonansa.
Til det var subwooferen for forsiktig justert når det gjelder volum, men bare det å ha så mye reserver i bunnen gjorde opplevelsen sjeldent stor og romslig. I tillegg viste BS403 seg fra sin aller beste side med P5, og den tilkoblede Halo A-31 fra samme firma koblet til på baksiden.
Konklusjon
Følelsen av å ha vært med på noe helt spesielt er veldig tilstede, og jeg har ikke klart å få P5 til å avsløre noen annen svakhet enn at den ikke helt klarer å konkurrere med utstyr som koster veldig mange flere penger.
Den er praktisk, fleksibel, godt ustyrt og låter fremragende til prisen. Det må da være nok! Kanskje er P5 det rimeligste highend-produktet jeg får høre på en god stund.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
TEST: Logitech Harmony Touch: Den er brukervennligheten selv
TEST: Bergmann Magne: Den vakreste platespilleren på denne siden av Beogram 4000
TEST: Onkyo TX-NR929: Årets beste receiver fra Onkyo
