Denne artikkelen er del av en samletest: Vi tester ni hodetelefoner
Hodetelefonene er oppgitt med et frekvensområde som slutter på 100 kHz om man bruker de medfølgende kablene. Det er mulig dette er riktig teoretisk, men få kan høre over 20 kHz.
Slike tall spenner opp forventningene til en skikkelig diskantopplevelse, men Sonyen må se seg slått ned i støvlene av Philips X2 som på langt nær slår om seg med slike tall. Vi ville heller si at de har et litt lukket lydbilde.
Det er ingen ting å si på bassen. Mellomtonene er også gode, men diskanten er litt svakere. Så her hjelper det altså ikke med høye frekvenstall.
Test: Trådløst hodesett med ordentlig støyfjerning
Superblåtann
På blåtannsiden kommer de med Sony-utviklet LDAC kodek. Den gir tre ganger så høy bitrate og kan håndtere Hi-Res Audio. Her er grunnlaget lagt for at den trådløse forbindelsen skal være det svake leddet i lydkjeden.
Men man skal som kjent være to for å danse tango. Skal du ha den beste BT-kodeken som finnes er det best å kjøpe en Sony-mobil.
Men LDAC eller ikke: Det svakeste leddet er sjelden den trådløse forbindelsen. Vi tør påstå at dette bestemmes av hva selve høyttalerne er gode for og hva de kan gjengi.
Test av Denon Envaya: Flat høyttaler med utrolig mye lyd for pengene
Stiv pris?
Vi er ikke helt overbevist om at Sony fortjener den prisen de forlanger. Lyden er god, den, men ikke noe som utmerker seg i denne testen. Det blir noe for mye lave toner og for lite diskant.
Men, og det skal Sony ha, de er flinke på grensesnitt. Her står hodetelefonene i en klasse for seg selv. Du kan kontrollere lydstyrken ved å dra fingeren opp og med langs den ene klokken.
Når settet går på batteri skal de i følge Sony kunne levere lyd over Bluetooth i 30 timer.
Test av Voombox Travel: En ghettoblaster i miniatyr
