Da vi testet CULV-PC-er i ultraportabelklassen i fjor, var det en maskin som skilte seg ut med både lav pris, kult design og et strålende tastatur. Det var HP Pavilion dm1.
Oppdatert utgave
Nå har HP lansert en ny versjon av dm1, basert på AMDs Fusion-plattform. Med grafikkprosessor og vanlig prosessor på samme brikke skal ytelsen økes, mens varmeproduksjonen og prisen skal ned.
_logo.svg.png){kind=logo}
Vi hadde derfor store forhåpninger til nye dm1, og på utsiden ser det fortsatt relativt bra ut.
Det er fortsatt mye plast som gjelder, men HP har heldigvis valgt matte overflater stort sett over det hele, og det bidrar til at dm1 ikke ser så billig ut som den faktisk er.
Fleksibel skjerm
Skjermen er imidlertid blank, men har brukbart med lysstyrke å by på, og vi setter også pris på at lysstyrken kan dimmes nesten helt ned til null.
I tillegg er skjermen så fleksibel som det nesten går an, og kan bøyes helt ned til 180 grader.
Praktisk i omgivelser hvor det er vanskelig å bruke PC-en på vanlig måte, for eksempel i et trangt flysete.
Oppløsningen er 1366x768, noe som etter hvert har blitt standard for 11,6-tommerne. Skjermen er ellers helt på det jevne, uten å gi de helt store inntrykkene.
Ikke superslank
Etter å ha brukt Macbook Air og Samsung 9 Series, må vi innrømme at det er visst tilbakesteg å gå tilbake til en "vanlig" bærbar datamaskin.
Pavilion dm1 er heller ikke blant de letteste 11-tommerne, men veier heller ikke mer enn man forventer, med sine 1,55 kilo.
Herlig tastatur
Tastaturet var noe av det vi var mest begeistret for på forrige generasjons dm1, og selv om HP har byttet til et tastatur i chiclet-stil, kan vi fornøyd konstatere at tastaturet er svært bra også på den nye generasjonen.
Tastene gir fra seg et behagelig klikk, er er store nok og har fornuftige plasseringer, i tillegg til at de lager minimalt med støy.
Vi liker også at det er lysstyrke, volum og liknende som er hovedfunksjonen på f-tastene, ettersom de normalt sett brukes langt mer enn f-tastene i seg selv.
HP har også utnyttet bredden på maskinen svært godt til tastaturet. Det er lite mer å hente her, og det setter vi pris på.
Standardkoblet
På tilkoblingsfronten er dm1 konfigurert med det som etter hvert har blitt standarden på disse småmaskinene. Vi finner tre USB-porter, VGA, HDMI, kombinert hodetelefon- og mikrofoninngang, ethernetport og minnekortleser for SD og MMC. Uheldigvis er ingen av USB-portene konfigurert for den langt raskere 3.0-standarden.
Ingen ytelseskjempe
Så over til ytelsen. Innmaten i nye dm1 består av AMDs E-350-prosessor på 1,6 GHz, med innebygget Radeon HD 6310-grafikk, 4 GB RAM og 500 GB roterende harddisk.
I praksis er vi på de fleste områder såvidt over Atom-basert netbook-ytelse. Unntaket er nok grafikkløsningen, som naturligvis er noe bedre enn den integrerte Intel HD-grafikken som vanligvis brukes i Atom-PC-er.
Det gir for eksempel støtte for video i full HD-kvalitet, en viss boost i videoenkoding og også grei ytelse i mindre krevende eller litt eldre spill.
Svak
I Windows Experience Index ser vi at det er snakk om relativt middelmådig innmat. Prosessoren får 3,7, noe som er 0,2 poeng mer enn for eksempel den dobbelkjernede Atom-prosessoren D525.
I PCMark Vantage ser vi samme tendens, med en totalscore på 2131 - noen hundre poeng mer enn en greit spesifisert netbook, mens Geekbench også plasserer nye dm1 rundt 10 prosent foran.
Sammenlikner vi med for eksempel den billigste utgaven av Macbook Air, havner dm1 imidlertid et godt stykke bak.
Alt i alt duger dette til enkel bruk, men vi setter pris på HD-video-kapabilitetene.
Greit batteri
Batterimessig er dette et steg opp for AMD om vi sammenligner med det de hadde å by på da vi testet CULV-maskiner.
På avspilling av full HD-video holdt den ut i 3 timer og 56 minutter, mens den uvirksom holdt i nesten sju og en halv time.
Ingen resultater som imponerer oss veldig, og også et lite steg ned fra forrige generasjon, men fortsatt helt greit.
Bråker konstant
Det som plager oss mest med nye dm1 er at den konstant gir fra seg en irriterende susing som er umulig å få vekk.
Det er samtidig relativt underlig, for maskinen forholder seg kjølig gjennom de aller fleste oppgaver, og det virker dermed som fullstendig slett ingeniørarbeid å ikke ofre støyproduksjonen noen flere tanker.
Viftestøyen er riktignok ikke av den høyfrekvente typen vi for eksempel hørte på Toshibas ellers gode Portégé R700, men høres likevel godt gjennom vanlig kontorbuzz eller hjemme i sofaen.
Forrige generasjon var komfortabelt stille, og det er derfor ekstra irriterende å konstatere at HP ikke har fått det til denne gangen.
Konklusjon
Totalt sett er HP Pavilion dm1 en relativt gjennomsnittlig sak. Ytelsen er helt på det jevne for en så liten PC, den støyer noe mer enn vi skulle ha ønsket og veier omtrent som forventet.
Den har likevel et svært godt tastatur, god skjerm og det medfølger en liten ekstern dvd-brenner. Til 3995 kroner er dette verken fugl eller fisk.
