I løpet av årene er farten på pc-ene blitt mye raskere. Dessverre har programmer og operativsystemer ikke bidratt positivt til denne utviklingen. De har est ut og blitt funksjonsrike og trege. Intel og AMD har bidratt til å holde farten oppe, men de kan ikke trylle.
Spesielt går klokka når operativsystemer, programmer og utallige filer skal lastes fra disken inn i minnet.
Mekanisk
Harddiskene er blitt mye større, men ikke mye raskere, og grunnen er mekanisk. En disk har en rundetid. Vanlige 3,5 tommers disker, som sitter i de fleste stasjonære maskiner, snurrer rundt med 7200 omdreininger i minuttet eller 120 ganger i sekundet.
Hvis prosessoren spør etter informasjon må lesehodet først posisjoneres over det korrekte sporet og så må man vente til de aktuelle bitene kommer. Faguttrykket er aksesstid, og den viktigste parameteren er omdreiningshastigheten.
En disk med 10 000 RPM har bedre aksesstid enn en på 7 200. Det finnes superraske disker på 15 000 RPM, men ikke mer. En rotasjon på mer enn 250 omdreininger i sekundet kan gå galt.
Selv om pakketettheten øker slik at filoverføringen går litt raskere når lese- og skrivehodet er i posisjon, er det dessverre ikke nok håp om at harddisken skal bli revolusjonerende mye raskere.
Revolusjonen
Det er fast minne i form av SSD – Solid State Drives, som er revolusjonen. Dette er den samme minneteknologien vi finner i minnekort og minnepinner, men pakket og tilkoblet som vanlige harddisker via S-ATA.
Bærbare maskiner med SSD begynner nå å bli vanlige. Bare for et par år siden kostet det fort 10 000 kroner ekstra for å få maskinen med en 64 GB SSD i stedet for en harddisk på 250 GB.
Nå er prisbildet et helt annet. I tillegg er det kommet konverteringssett til en rimelig penge, som gjør det mulig å erstatte harddisken med en SSD. Vi har sett på Kingstons utgave, 128 GB SSDNow V+, og hva den kunne gjøre for vår to år gamle stasjonære pc.
I pakken
Konverteringssettet er beregnet på både bærbare og stasjonære pc-er.
I esken ligger SSD-en, som har samme format som en 2,5 tommer harddisk inne i en liten boks med et Mini-usb grensesnitt.
Dessuten finner du et par skinner for å sette SSD-en inn i en 3,5 tommers hylle, en cd og et par kabler.
Kloningen
Poenget med konverteringen er at du skal slippe å installere alt på nytt. På cd-en er det et kloneprogram som flytter all informasjon fra harddisken til SSD-en. Det eneste du må passe på er at det ikke er mer informasjon på disken enn det er plass til på den SSD-modellen du har kjøpt.
Vi løste det ved å legge mappene med bilder og videoer ut på en annen harddisk slik at SSD-en stort sett skulle inneholde programmer og operativsystem.
Selve kloneoperasjonen var utrolig enkel. Koble SSD-en til en USB-port og kjør programmet Acronis True Image HD fra cd-en. Det tok ca 20 minutter. Deretter var det bare fjerne harddisken, ta SSD-en ut av boksen og montere den i skinnene, koble den til en ledig S-ATA--port i pc-en.
Trøbbel
Så skulle alt virke. Det gjorde det ikke. Pc-en varslet om at det var noe galt med oppstartsfilen i operativsystemet. Slikt kan løses med Windows 7 DVD-en, tenkte vi, og kjørte en runde med reparasjon. Her var noe feil, mente OS-et på original-dvd-en, men klarte ikke å reparere det.
En runde til, og nå gikk Windows grundigere til verks. Det var tydeligvis en bagatell, og nå virket det.
Og hvilken virkning! Vi hadde klokket hvor lang tid det tok for pc-en å boote. I vårt tilfelle tok det litt i overkant av 5 minutter inklusive innlogging. Med SSD tok det utrolige 69 sekunder - inklusive innlogging! Femgangeren altså.
Enorm forbedring
Det er ikke bare oppstarten som går unna i en fei. Programmene er ikke til å kjenne igjen. Selv Photoshop hopper opp på skjermen.
Vi testet harddiskytelsen med PassMarks ytelsestest før og etter konverteringen og resultatene taler for seg selv. Sammenlignet med en harddisk er selvfølgelig prisen høy.
På komplett.no får du en disk på 1 TB for 655 kroner. På samme sted får du kjøpt en 64GB SSDNow V Series V+ GEN 2 for 1550 kroner eller en 128 GB-utgave til 2895 kroner.
Du kan velge mellom hastighet og kapasitet, altså, eller ha en SSD til operativsystem og programmer og en harddisk til filer.