Cinema 21:9 er for de av dere som ikke vet det verdens eneste flatskjerm i cinemascope-format. 21:9 er et markedsføringsnavn siden folk er vant til formatet 16:9, og 2,37:1 ikke klinger like enkelt.
Philips er først ute, men andre snuser også på dette, blant andre Loewe.
Cinema 21:9
Mange ønsker seg størst mulig bilde når de ser film. Men behovet er ikke like stort når man ser på ordinære TV-sendinger.
Hylla på veggen står kanskje i veien eller det er andre problemer med plassen på veggen. Da er dette en skjerm man definitivt må se på. Den ser fantastisk ut på veggen og man får ikke den følelsen at TV-en tar opp all plass i rommet.
Med Ambilight på tre sider er det også en vakker ting å ha på veggen, og de fleste som har prøvd Ambilight velger dette også neste gang de skal kjøpe flatskjerm.
Det er noen minuser med formatet som også må nevnes. Man får et bilde på ca 46 tommer om man ser på normale sendinger og ikke strekker bildet. Å strekke bildet slik at det fyller skjermen er en mulighet, men det vil alltid innebære et lite kompromiss.
Et annet minus er om filmene i cinemascope har teksten i bildet eller bruker det sorte feltet under til tekst. Vi vil anbefale en BD-spiller med mulighet til å flytte teksten med denne skjermen.
Oppsett og kalibrering
For de kresne er det en befrielse å se at også Philips har lyttet og implementert ISF-menyer i 2011.
Med ISF-logoen følger det med krav til hvilke muligheter som må ligge på plass for kalibrering. Dermed er både hvitbalanse og fargerom områder man kan justere, i tillegg til gamma.
I tillegg er det en mengde andre justeringer som man godt kan være varsomme med. Philips har en historie med å være overprosessert, men det er heldigvis i spesielle moduser.
Velger man film eller ISF, er mange av ”tilleggstjenestene” slått av. Vi går som regel igjennom smørbrødlisten og skrur av alt bortsett fra to ting. Vi har på det dynamiske baklyset og vi velger å aktivere interpoleringen, funksjonen som setter inn nye bilder slik at man får en mer glidende overgang. Alt annet lar vi stå av.
Det er to minner slik at man kan lagre forskjellige innstillinger. Fjorårets modell hadde kun mulighet for å justere hvitbalansen og ingen ekstra minneplasser.
Når vi måler av filmmodusen på denne skjermen, er resultatet så som så. Fargetemperaturen er ikke så gal og holder seg mellom 6200-7000 Kelvin, men blandingen er ikke helt korrekt slik av DeltaC avvikene er litt for høye.
En gjennomsnittlig gamma på 1.87 er heller ikke så mye å trakte etter.
ISF-modusen er hakket bedre spesielt på gamma, men også denne modusen vil kreve litt justering for å bli optimal.
Etter kalibrering er gammaen tett på 2.20, hvitbalansen ligger omtrent på 6500 Kevin fra 10-100 IRE og fargerommet er tett på optimalt. Sammenlignet med den forrige modellen er det spesielt fargegjengivningen som har fått seg et realt oppsving og er nå langt mer korrekt.
Les også:
Super Hi-Vision er 16 ganger bedre enn HDTV
Slik får du 1000 gratis tv-kanaler
TEST: Apple tv med norsk konto
Flotte bilder i rett format
Selv om denne skjermen ser liten og beskjeden ut ved siden av de andre, er det ingenting som står tilbake når det ruller en Blu-ray film over skjermen.
Bildet er meget lett å like! En film som legenden om vaktuglene blir så vakkert fremført at man nesten får en tåre i øyekroken. Om du ikke har sett denne filmen bør du kjøpe den. Den har enorm kontrast og er så godt laget at det er en sann fryd for øyet. I tillegg kommer den også i 3D og dette er en av de beste 3D filmene vi har sett hittil.
Det er også en opplevelse med en 2.35:1 film hvor bildet går helt ut til kanten av skjermen. Sorte striper over og under er gårsdagens historie for de er som blåst bort på denne skjermen og man sitter igjen med bildet slik regissøren så det for seg.
Med Ambilight som er en finfin Philips-oppfinnelse får man også fargene fra filmen opp på veggen. Dette høres muligens litt rart ut, men denne teknikken gir i mine øyne en enda bedre opplevelse i stuen og det er faktisk et lite savn når man skrur det av. Om skjermen skal brukes i en ren hjemmekino er nok dette en funksjon som jeg nok ville skrudd av der for å få alt så autentisk som mulig, men i stuen er dette vakkert og stilig på en gang.
Når man ser den lysstyrken denne skjermen greier å pumpe ut skjønner man at det er en fordel at man har to ISF-minner. På dagtid er det helt på sin plass med ekstra trykk for å få skikkelig smell i bildet, men på kvelden blir det selvsagt for mye av det gode.
Med en egen innstilling for ISF natt er det enkelt å skifte til en mer korrekt innstilling. Dette med smellet og dynamikken i lyse scener er noe av fordelene denne skjermen har i forhold til plasmautfordrerne som ikke helt i samme grad greier å dra til like mye. Dette betyr ikke all veden på vanlig titting, men det ekstra lyset er godt å ha med seg på 3D hvor brillene jo stjeler en god del av lysstyrken på en skjerm.
Årets 3D-opplevelse fra Philips er en god opptur fra fjorårets modell, både på den nevnte lysstyrken men også på mengden crosstalk.
Crosstalk er et uttrykk vi bruker om fenomenet som oppstår når brillene og skjermen ikke helt greier å separere høyre og venstre øyes informasjon slik at disse glir litt over i hverandre. Denne modellen har greid å redusere crosstalk ned til et akseptabelt nivå selv om det fortsatt ikke er 100% borte er det nå ikke en plagsom bieffekt.
Konklusjon
Philips har en av markedets aller beste flatskjermer i Cinema 21:9.
Den har så mange sterke sider at vi håper enda flere får øynene opp for både formatet og skjermen. Dette er nemlig en smykke som gir fantastiske bilder uten å ta hele veggen.
LES HOVEDSAKEN: Vi tester svære flatskjermer
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
