For å få svar på det, lot jeg Pleo flytte inn hos meg i en måned. Produsenten Ugobe lovet at Pleo, som den avanserte roboten han er, ville utvikle personlighet, uttrykke følelser og forholde seg til eieren.
For meg høres det fantastisk ut med et husdyr som må tas vare på, men som samtidig har en av-knapp og kan stues bort når man blir lei.
Avansert
Under den nokså realistiske dinosaurhuden av myk termoplast, er Pleo en avansert datamaskin.
Han har to 32 bits mikroprosessorer og en rekke sensorer: Et infrarød- og kamerabasert synssystem sørger for at Pleo kan oppdage gjenstander og navigere, to mikrofoner gir ham mulighet til å høre om lyder kommer fra høyre eller venstre, åtte sensorer i huden gjør at han skjønner hvor du tar på ham, og bryterne under hver av de fire føttene skal hindre ham i å gå videre dersom underlaget forsvinner.
Pleo har også en infrarød sensor i munnen, så han forstår når han får ”mat”, og når han lager lyd kommer den fra to høyttalere plassert i munnen og på ryggen.
Gjør lite
Når du starter Pleo første gang, blir han født.
Det er den første fasen i Pleos liv, og varer i ti minutter. Da åpner han øynene, lager små klynkende lyder, og reiser seg opp på bena.
Som nyutklekket, i fase to, begynner Pleo å gå rundt, viser flere bevegelser og lager nye lyder. Denne fasen varer i en times tid. Deretter er Pleo en ungdom, noe han fortsetter med så lenge du har ham.
Nå kan han gjøre alt han er laget for å gjøre, og det er også her Pleo slutter å imponere oss: Han gjør rett og slett altfor lite.
Kose-Pleo
Pleo elsker å få kos. Da lager han mange søte lyder, og beveger seg på en slik måte at du forstår at hudsensorene fungerer som de skal.
Stikker du den medfølgende maten, et blad i plast, i munnen på ham så lukker han munnen rundt det dersom han er sulten. Er han leken drar han i det, rygger bakover og knurrer - akkurat slik han gjør dersom du putter fingeren i munnen hans.
Får han ikke oppmerksomhet, kan han finne på å gå noen skritt, for så å sette i et dinosauraktig hyl. Så langt er alt bra. Men deretter sovner han, slik han stort sett alltid gjør etter fem minutter uten oppmerksomhet. Nedtur.
De få gangene vi har sett Pleo gå mer enn to meter før han sovner, har verken objektdeteksjonen eller fot-sensorene imponert oss. Pleo stanger inni alt han egentlig skal ha evnen til å bevege seg rundt, og faller ned fra bordet.
Begrenset
Mikrofonene som skal hjelpe Pleo med å høre hvor lyd kommer fra, ser ut til å fungere.
Men det er bare dersom han har én lydkilde å forholde seg til. Har du tv-en på, eller er det andre som snakker samtidig, klarer ikke Pleo å forstå hvor han skal rette oppmerksomheten.
Og så sovner han igjen - så sant ikke batteriet er utladet allerede: Batterilevetiden på det medfølgende oppladbare batteriet er ikke mer enn litt over en time, og det tar flere timer å lade opp igjen.
Pleo anbefales ikke for barn under åtte år på grunn av all elektronikken som er sårbar for røff behandling. Våre testpersoner fra de yngres garde har imidlertid vært to og tre år, noe som fungerer helt fint under oppsyn.
De elsker Pleo, selv om det er vanskelig å forklare hvorfor han må sove (lade) hele tiden.
Julegave til programmererspirer
For eldre barn og ungdom med en programutvikler i magen, kan Pleo være mer givende. Du kan nemlig selv lage programmer som får Pleo til å lære nye ting eller oppføre seg annerledes.
Disse legges på et SD-kort og puttes inn i magen hans. Ingen av tilleggsprogrammene som allerede er laget, og som vi har testet, gir imidlertid den endringen i egenskaper vi hadde forventet.
Men når forventningene er store, slik våre var til Pleo, var de kanskje vanskelige å leve opp til.
