Når det kommer til store skjermer, er alltid Samsung et merke å regne med. De har alltid satset stort på plasma i stor-TV segmentet og det har de gjort skarpt.
Forgjengeren i 63 tommer ble en storselger i dette segmentet i Norge, og årets modell akter ikke å være noe dårligere.
Den har endog vokst en hel tomme uten at ytermålene er økt. Dette er selvsagt en morsom gimmick, men poengterer på en effektiv måte hva man kan få til når man reduserer chassiset. Et PR-stunt, men et velfungerende et.
Selv om LED-LCD skjermene til Samsung fortsatt har en enda mindre ramme drar plasma innpå også på dette området. 64D8005 er rett og slett blitt en flott TV som vil pynte opp i de fleste møblerte hjem.
Årets, eller fjorårets modell om vi skal være pinlig nøyaktig, har ikke bare blitt hakket større, det er også gjort forbedringer på den bildemessige delen. Sortnivået har blitt bedret takket være et mørkere frontfilter foran panelet. Det er også effektivt i rom med lys på.
Smart Hub som er navnet på Samsungs smarte TV-hverdag, er selvsagt på plass. Det samme er støtten for 3D. På den forrige generasjonen var det faktisk plasmamodellene fra Samsung som ga det beste 3D inntrykket hos Samsung.
Forskjellene mellom plasma og LED-LCD er blitt klart mindre på 3D, men 3D er fortsatt hakket bedre på plasma enn det er på LED-LCD. Forskjellene er dog blitt så små at man må vite hva man skal se etter.
Oppkobling og kalibrering
Samsung kommer med menyer som gir gode muligheter for de som vil leke seg med kalibrering for viderekommende.
I egne undermenyer får man tilgang til avanserte justeringer for både hvitbalanse og farger, så med måleutstyr er dette en skjerm som man relativt enkelt kan få et korrekt tilpasset bilde på. Den kommer dog ikke med noen form for ISF-minner eller THX-moduser, så den er ikke like klar for flere forskjellige kalibreringer slik Panasonic og spesielt LG er.
Vi kjørte gjennom noen kontrollmålinger for å finne ut hvilket modus som gir det beste utgangspunkt. Skjermen kommer standard oppsatt i normal modus. Dette bildet er alt for kaldt. Den modusen som gir det klart beste utgangspunktet er film. Det er i utgangspunktet ikke spesielt dårlig kalibrert fra fabrikk, og ligger ganske nære målet vårt på 6500 Kelvin, men heller litt mot det varme. Fargene er ganske gode selv om det er rom for forbedringer. De er nærmere målet et tilfellet var men forgjengeren.
Det er fortsatt rom for forbedringer. Vi kjører en runde med kalibrering både på hvitbalanse og fargerom, og får ganske enkelt gode resultater, uten å fomle for mye.
Denne skjermen virker rett og slett relativt enkel å kalibrere til et godt nivå. Deltaavikene er også ganske lave, under 0,8 og gamma klokker inn tett på perfekt med 2.22.
Sammenlignet med de andre modellene, viser Samsung at nivået her er skyhøyt og at det i denne klassen er mulig å få et bilde som ligger tett på virkeligheten og de intensjonene regissøren hadde når filmene ble laget.
Les også:
Super Hi-Vision er 16 ganger bedre enn HDTV
Slik får du 1000 gratis tv-kanaler
TEST: Apple tv med norsk konto
Bildemessige inntrykk
Vi har fulgt TV produsentene tett gjennom mange år og sett omtrent hver eneste modell de har laget. Dette gir erfaring som er god å ha med seg når nye modeller kommer inn. Man kan rote litt rundt i notater og se hva den forrige modellen hadde å by på eller man kan gå sammenligne målinger og på den måten få en ganske klar og tydelig pekepinn på hva det er som skjer fra år til år.
Med dette erfaringsgrunnlaget kan vi konkludere med at Samsung er på rett vei med sine plasmamodeller.
De blir ikke bare slankere, de har også fått et bilde som virkelig setter press på Panasonics plasmamodeller. Den har mange av de samme gode egenskapene som VT30, med et godt sortnivå, bra lysstyrke og en fargegjengivelse som er tett på BT-709 standarden for HDTV. Det er åpenbart at plasma ikke bare er et marginalt sideprosjekt for Samsung men at det satses på utviklingssiden.
Det er ikke før man har dem side ved side at man ser at det fortsatt er noen små marginer som går i Panasonics fordel.
Bildet flyter litt jevnere, sortnivået er hakket vassere og resultatet etter kalibrering er fortatt en prosent eller to mer korrekt. Det er dog rimelig marginalt, så marginalt at prisforskjellen langt på vei veier opp for dette.
Dog er det et par andre ting som trekker litt ned. Interpoleringen er ikke helt der den skal være. Det er klart mer hakking i bildet på denne skjermen enn hva det er på konkurrentene.
En annen svakhet er lyd fra trafoen. Dette vil riktig nok variere en hel del fra skjerm til skjerm, men den modellen vi hadde inne, hadde en hørbar summing fra trafoen. Dette har alltid vært en liten plasmasvakhet og er noe man først og fremst hører når skjermen skal vise mye lys.
Da øker strømbehovet noe som får trafoen eller strømforsyningen til å jobbe på full maskin. Heldigvis måtte vi ganske nære for å høre dette.
Andre bruksområder
Skjermen kommer selvsagt med mulighet for å koble den opp på hjemmenettverket. Enten via kablet nett eller trådløst. Man får full tilgang til smart-TV portalen til Samsung. Vi nøler ikke med å utnevne denne portalen til den beste i bransjen. Her finner man mye innhold og Samsung jobber kontinuerlig med å utvikle den. Her kan man leie film eller få tilgang til stoff fra Viaplay om man ønsker det.
Når skjermen er koblet til hjemmenettverket kan man vise bilder, film eller spille av musikk som man har lagret på egnede enheter i nettverket. Internettportalen gir også flere muligheter med ting som You Tube og lignende. Den kan også styres fra produkter som Galaxy Tab eller smarttelefoner. Det eneste man trenger å gjøre er å laste ned en applikasjon for dette.
Konklusjon
Samsung har virkelig jobbet med sine plasmaskjermer fra forrige generasjon og har kommet opp med en skjerm som gir enorm valuta for pengene.
Vi vet det finnes billigere plasmaer der ute som gir stort bilde for pengene, men de er ikke i nærheten av den bildekvaliteten Samsung kan skilte med!
LES HOVEDSAKEN: Vi tester svære flatskjermer
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.