OLJE OG GASS

Test selv: Er elektrifisering et godt klimatiltak?

Legg inn dine egne forutsetninger i vår kalkulator.

Seniorrådgiver Johan Berg Pettersen i Misa håper elektrifiseringskalkulatoren utvider perspektivet i debatten ved å inkluderer både tekniske og mer samfunnsmessige forutsetninger.
Seniorrådgiver Johan Berg Pettersen i Misa håper elektrifiseringskalkulatoren utvider perspektivet i debatten ved å inkluderer både tekniske og mer samfunnsmessige forutsetninger. Bilde: Erlend Tangeraas Lygre
Øyvind LieØyvind LieJournalist
13. nov. 2014 - 10:38

NB: Kalkulatoren var basert på Flash, og fungerer ikke lenger.

Misa, som er en del av konsulentselskapet Asplan Viak, har skrevet kronikk der de argumenterer for at en vurdering av elektrifisering som klimatiltak må se på samlet energieffektivitet, ikke bare kraftmiks. Da blir turbinenes virkningsgrad svært viktig, mens tap i kabelen fra land til plattformen har derimot lite å si.

Samtidig har Misa laget en elektrifiseringskalkulator som vi nå presenterer på TU.no, øverst i denne artikkelen. Der kan hver enkelt legge inn forutsetninger angående kraftkilder, virkningsgrad og kabeltap og se hvordan det påvirker klimaregnskapet.

– Det er veldig lett at man som debattant tar utgangspunkt i sin egen konklusjon og i mindre grad diskuterer de underliggende antakelsene. Men det er svært begrensende for diskusjonen. Med denne kalkulatoren håper vi å utvide perspektivet litt ved å inkludere både tekniske faktorer og mer samfunnsmessige forutsetninger, sier seniorrådgiver Johan Berg Pettersen i Misa til Teknisk Ukeblad.

Les også: Lien trosser KrF-kritikk: Vil ikke endre spenningen på Sverdrup

Omstridt virkningsgrad

Han trekker fram debatten om virkningsgrad på gassturbinene på sokkelen som eksempel.

Da vi presenterte våre regnestykker i Teknisk Ukeblad på forsommeren, var det mange som var svært kritiske til våre antagelser om turbinenes virkningsgrad, og mente den var for lav. I rapporten som nylig ble laget for Industri Energi, tok forfatterne utgangspunkt i at det var mulig å oppnå 80 prosents effektivitet. Men at det er teknisk mulig betyr ikke at det faktisk skjer.

– Det er vanskelig for forfatterne å sette seg inn i dette fordi de sitter fjernt fra temaet og jobber med CO2-kvoter. Det nyttige med kalkulatoren er at man kan legge inn både tekniske forutsetninger, som noen fagmiljøer er gode på, og samfunnsmessige forutsetninger som andre kan mye om. Denne kalkulatoren gjør at man får sett alle faktorene i sammenheng.

Misa har tidligere laget en lignende kalkulator for høyhastighetsutredningen.

Les også: Elektrifisering kan likevel være mer klimavennlig enn gassturbiner på sokkelen

– Kraftmiksen banaliserer debatten

Pettersen håper kalkulatoren vil gjøre at folk ikke går seg fast i diskusjonen om kraftmiks.

– I alle kraftdebatter er veldig mange glad i å snakke om kraftmiksen. Jeg føler at kraftmiksdiskusjonene er en slags banalisering av diskusjonen. Enten det er snakk om vindmøller, jernbane eller elbil blir det alltid redusert til en debatt om kraftmiks. Men det finnes alltid andre sider ved en teknologi. For eksempel fremstilling av batteriene når det gjelder elbiler, og tunnelbygging når det er snakk om jernbane. Livsløpsanalysenes største styrke er at man er nødt til å telle med alle faktorene, også de som ikke ligger midt på bordet.

– Tror du kalkulatoren vil bidra til at man kan unngå at man blir for opptatt av kraftmiksen?

– Ja, forhåpentligvis kan man som aktør i debatten diskutere alle antagelsene og ikke bare fremheve sitt eget perspektiv.

Les også: Sverdrup: 51.000 årsverk, 1350 milliarder kroner og 516.000 fat om dagen

Enorme interesser

– Men tror virkelig at folk nå vil komme opp av skyttergravene og møte hverandre for å bruke kalkulatoren?

– Jeg tror ikke det er så lett å se for seg det i akkurat dette tilfellet. Det er store aktører som har store økonomiske interesser i hva konklusjonen blir. Vanligvis lager man slike beregninger for å få en åpen diskusjon der man får faktorene på bordet, synliggjør aktørenes interesser og kommer fram til et kompromiss. For eksempel at jernbanen eller trikken bør gå der og der.

– Men i debatten rundt elektrifisering er det så store aktører som har enorme interesser i hva som blir løsningen, så jeg har ingen illusjoner om at aktørene selv går inn på dette. Men jeg håper analytikerne, de som sitter på utsiden og ikke har noen investerte interesser i dette, kan gjøre det.

– Men kalkulatoren kan vel umulig være helt objektiv? Den må jo inneholde innbakte vurderinger av hvordan ting skal vektes opp mot hverandre og fremstilles i grafene?

– Ja. Og dette må ikke misforstås som noen utredning, men som et innspill i debatten, der vi synliggjør de viktigste faktorene. Kalkulatoren har en del begrensninger, det er klart, men i og med at vurderingen er så transparent, mener vi det er det mest objektive innspillet i debatten så langt.

–  Gitt forventet praksis offshore er det energieffektivt med en elektrifisering. Om det er den beste måten å bruke over 6 milliarder kroner på, er et annet spørsmål. Dette kommer uansett ikke til å være punktum i elektrifiseringsdebatten, sier Pettersen.

Les også:

Her kan gassen brennes med bedre virkningsgrad enn på sokkelen

Hun mener elektrifiseringsmotstanderne ikke forstår europeisk klimapolitikk

Her slepes en teknisk milliardmaskin på over 1000 tonn  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.