LG G Flex har en bøyd skjerm, selvreparerende bakdeksel, god batteritid og sprek maskinvare. Men den er ikke verdt pengene.
Konklusjon
Vi kan nesten ikke huske sist gang noen lanserte en telefon med en utforming utenom det vanlige. Sånn sett er LG G Flex et friskt pust. Denne telefonen er nemlig buet, nesten som en banan.
Det er mer spesielt enn en kanskje skulle tro. Det innebærer nemlig at skjermen ikke bare er buet, men også fleksibel. Skjermen er bygget på en plastfilm, og ikke en glassplate slik de vanligvis er. Det betyr at om du plukker den ut av telefonen er det faktisk mulig å bøye den mye mer.
LES OGSÅ: Nå kommer de bøyde mobilene
Vi har altså med en ny skjermtype å gjøre. Teknologien har vært demonstrert før, men dette er første gangen den dukker opp i en smarttelefon du kan kjøpe. Her er det også ny batteriteknologi, da batteriet også er fleksibelt.
Telefonen har dessuten selvreparerende bakdeksel. Om du får riper i overflaten forsvinner de av seg selv på noen minutter.
Trykk den flat
Det hele er veldig snedig. Enda mer imponerte er vi over at telefonen uten problemer tåler å bli trykket flat. Legger du den med skjermen ned og legger vekten din på den, retter den seg ut. Når du slipper, fjærer telefonen tilbake til sin opprinnelige form. Glasset foran skjermen knuser ikke, slik man kanskje skulle tro.
Det er utvilsomt stilig. Formen på telefonen gjør sitt til at den er spesielt behagelig å snakke i. Skjermen gir også en følelse av at bildet på et vis omslutter deg. Men så er skjermen også hele seks tommer, så den er i utgangspunktet diger.
Men det er problemer. Ganske mange, faktisk.
Svak skjerm
For å begynne med skjermen: Den har lav oppløsning til å være så stor. 1280 x 720 piksler er lavoppløst selv på skjermer som er en hel tomme mindre. Nå opplever vi ikke skjermen som direkte uskarp, og fargene er livlige og har god metning - det skal den ha. Men den har helt tydelige problemer med å gjengi mørkere farger. Det er veldig lett å se i mørke partier.
Det viser seg at problemet skyldes at de individuelle lysdiodene på skjermen ikke har jevn belysning. Her har LG en jobb å gjøre.
Det selvreparerende bakdekselet er heller ikke så imponerenden som det kan høres ut. Bare hårtynne, små riper forsvinner. Legger du telefonen i lomma sammen med nøklene garanterer vi riper som på alle andre telefoner med blank overflate. I løpet av testperioden har vi fått en rekke permanente riper.
Vi må også spørre oss hva den spesielle formen legger til brukeropplevelsen. Foruten mer behagelig passform for ansiktet er det fint lite vi kan komme på.
G Flex gir etter under press.
Et konsept
Det er i det store og hele ganske tydelig at denne telefonen mest av alt er et «proof of concept», som viser hva som er mulig, og at LG er i stand til å masseprodusere teknologien. Det er heller ikke uvanlig at første generasjon av en ny teknologi har rom for forbedringer.
Det kan bli spennende å se hvordan neste generasjon bøyd mobil blir, for det kan by på en rekke nye og spennende utforminger. At LG tør å satse på noe som dette syns vi derfor fortjener skryt, og ikke kjeft.
Mye er bra
Det er dessuten mye positivt å trekke frem her. G Flex er en sprek telefon med samme maskinvare som andre toppmodeller. All teknologien du forventer av en toppmoderne smarttelefon er på plass.
Den fungerer bra som telefon, og batteriet har uvanlig god brukstid. En dag med mye bruk tar den på strak arm. Gjerne også to. Bruker du telefonen mindre varer den enda lenger. Det er veldig bra, rett og slett.
Vi syns også brukeropplevelsen er gjennomgående god, og telefonen har mange kjekke muligheter i menyene.
Foruten den spesielle formen og skjermen er G Flex i bunn og grunn lik toppmodellen LG G2 på de fleste områder. Unntaket er kameraet, som ikke er like bra.
Dette er en diger telefon med en stiv pris.
Svindyr
Det aller største problemet er prisen. I skrivende stund går G Flex for 6400 kroner, noe som trygt plasserer den blant de dyreste telefonene du får kjøpt. Da begynner det å bli veldig vanskelig å anbefale den til noen. Bedre spesifisert telefoner er tross alt langt billigere.
Samsung Galaxy Note 3: Har samme maskinvare som G Flex, og skjerm på 5,7 tommer med full HD-oppløsning. Note 3 har dessuten en penn du kan skrive på skjermen med. Dette er en tvers igjennom god telefon, og den beste i denne størrelsesklassen.
LES MER: Test av Samsung Galaxy Note 3
Sony Xperia Z Ultra: Med skjerm på hele 6,4 tommer er Z Ultra ikke bare større enn G Flex, men også vesentlig mindre lommevennlig. Den kjører imidlertid samme maskinvare, og har høyere skjermoppløsning. Prisen er dessuten langt lavere: I skrivende stund fra 3600 kroner. Denne er en av de aller beste gigantene.
LES MER: Test av Sony Xperia Z Ultra
Sony Xperia Z1: Fjorårets beste telefon, og den regjerer fortsatt. Den har fem tommers full HD-skjerm, og ellers samme prosessor som G Flex. Z1 er dessuten vanntett, noe som er en hel del mer nyttig enn en bøy. Telefonen koster fra 4900 kroner.
LES MER: Test av Sony Xperia Z1
LG G2: LGs egne G2 er også et fint alternativ, syns vi. Den har riktig nok «bare» 5,2 tommers skjerm, og den er ikke bøyelig. Men skjermen har høyere oppløsning, og kameraet er bedre. Utover dette kan disse to telefonene stort sett det samme. Og prisen starter på 3800 kroner, som egentlig er latterlig lite for en så god telefon som G2.
LES MER: Test av LG G2
Oppsummert
Vi blir til syvende og sist nødt til å konkludere med at dette er en telefon du bør la være å kjøpe. Vi syns det er et stilig konsept, men det ser ut til at skjermteknologien til LG ikke er klar for rampelyset riktig enda.
Det selvreparerende bakdekselet fungerer dessuten ikke i nærheten så bra som vi hadde inntrykk av at det skulle. Kanskje neste generasjon blir bedre. Vi håper i alle fall det. For vi tror LG er inne på noe smart her, men prisen må ned og skjermen må bli bedre.
Selv om det også er mye positivt å si om denne telefonen, er dette alt i alt et produkt for spesielt interesserte med god råd. Vil du ha en god telefon fra LG skal du heller kjøpe G2.
