Det er 18 volt som får det meste av oppmerksomheten når det er snakk om elektroverktøy, men hakk i hæl følger 12 volt som kan by på mye bra verktøy. Faktisk er det 12 volt vi liker best når det ikke er snakk som stor kraft. Slike verktøy er som regel lettere, mindre og billigere.
Først litt om betegnelsen 12 volt. For noen år siden ble dette kalt 10,8 volt som er 3x3,6 volt, akkurat som 18 volt er 5x3,6 volt. Så begynte noen å kalle dette for 12 volt og begrunnet det med at en ubelastet battericelle har en spenning på 4 volt. Og vips, så måtte alle kalle denne klassen for 12 volt, for ikke å henge etter. Men vi har holdt på 18 volt, selv om mange i USA kaller dette 20 volt med samme begrunnelse. Nok om det.
Batteriene til slike maskiner fås med tre celler som passer fint inn i skjeftet og gjøre dem små og hendige. De fås også med seks celler, men da får de en fot hvor de tre siste sitter. Man kan få de minste batteriene med 2 eller 3 Ah og de største med 4 eller 6 Ah.
USA kan selge artilleriutstyr til Norge for 1,5 milliarder
Drei, eller drei og bang
Når du skal skru eller bore med et lite lett elektroverktøy har du to valg. Du kan enten går for en vanlig drill, eller du kan bruke en slagskrutrekker. Drillen gjør det alle driller skal gjøre, de dreier boret eller skrubiten rundt. En slagskrutrekker gjør også det, men når den møter motstand begynner den å hamre. Ikke i borets lengderetning som en borhammer, men i borets rotasjonsretning.
Så hvorfor skal man bruke noe slikt når man kan rotere? Jo, fordi når det røyner på, og momentet for å skru eller bore blir høyt, er den store fordelen med slag at det ikke overfører momentet til hånda. Selv voldsomme skuer vi har testet med her, som ville krevet en mye kraftigere 18 volts drill med tohåndsgrep for å komme langt nok inn, ble slått på plass uten belastning på håndleddet.
Gir og støy
En ting er å bore i tre. Det er enkelt med en godt bor, men å bore i metall kan være en utfordring. Det krever mye av både hånden, drillen og boret. De flest som har boret i stål har sikker opplevd at boret setter seg fast når det nesten er gjennom. En slagskrutrekker kommer seg veldig lett gjennom stål ved å rotere og banke skjæret gjennom metallet. Da er ikke slutten av hullet noe problem. Slike maskiner egner seg godt til å skru og trekke til muttere og maskinskruer.
Alle testdrillene har to gir og momentinnstilling. Slagskrutrekkerne har tre trinn der nr. 1 er det med lavest rotasjonstall og slag. Det bestemmer momentet. Full rulle er 3. trinn. De fleste testene med drillene, utenom den med 12 mm skrue, ble kjørt i andre gir på maks moment.
Alle slagskrutrekkertestene ble kjørt på trinn 3.
En drill er ikke lydløs, spesielt ikke når den belastes, men det er på ingen måte plagsomt. En tradisjonell slagskrutrekker derimot er mildt sagt svært hørbar. Det viser lydmålingene vi gjorde.
Men det gjelder tradisjonelle maskiner. Milwaukee har kommet med en modell som bruker hydraulikk i stedet for direkte metall mot metall-slag. Og magisk nok faller bråket til et svært lavt nivå. Bare ørlite over det skrudrillene ga fra seg.
Skifergass-teknologi kan gi mye ny fornybar energi
Testen
For å bore med en slagskrutrekker trenger man spesielle bor. Slike maskiner har ikke en vanlig chuck, men vanlige ¼ tommer sekskant, slik som alle skrubits. Det betyr at man må ha bor med slik sekskant tange. For å bore i metall bør man også ha en kvalitet som er beregnet på slag. Vi boret med Milwaukees ShockWave-bor, hvis navn sier det meste.
Vi veide og målte maskinene. Vi målte støy med et enkelt instrument, som vi bare stoler på til å gi det relative nivået.
Vi boret 10 mm hull i 4 mm stål og så i 1,5 mm rustfritt stål. Sistnevnte krever bor som tåler hardheten til stålet. Mange vanlige bor vil smelte eller knekke.
I skruetestene lot vi maskinene jobbe uten forboring av hullene. Det er greit for små diametere, men selvfølgelig noe man gjør for ikke å skade treverket når diameteren øker.
For å skru målte vi tiden det tok å skru inn en 90 cm lang 6 mm skrue i gran.
Vi testet også med 6 mm skuer i eik. Ingen av drillene klarte å skru helt inn, men Bosch kom lengst. For slagskrutrekkerne var eika ikke noe problem.
Til slutt testet vi de to slagskrutrekkerne med 12x120 mm franske treskruer. Det var mye forlangt av drillene, selv om vi lot den kjøre i 1. gir i denne testen. Momentet som overføres til håndleddet er betydelig. En fysioterapeut vil nok råde til bruk av slagskrutrekker.
Bosch 12-35
I en tidligere test stakk forgjengeren av med seieren. 10.8V-EC, som den het er med her som referanse. Vi må rett og slett bøye oss i støvet for hva Bosch har fått til med etterfølgeren. Den har høyere turtall, høyere moment og attpå til er den 7 mm kortere i den viktige lengderetningen som gjør at den kommer lett til på vanskelig steder. Test-dataene viser at den er forgjengeren fullstendig overlegen, og ligger og konkurrerer med Milwaukees tyngre og større drill. Dette er rett og slett vår nye favoritt.
Milwaukee M12 FDD
Dette er en litt spesiell drill i 12 volt klassen. I motsetning til det meste har den en 13 mm chuck som gjøre at den kan spenne over bor med større tange. Dette, og at drillen er svært kraftig, gjør at den konkurrerer med modeller i 18 volt-klassen.
Milwaukee M12 FID
Dette er den tradisjonelle slagskrutrekkeren som flere produsenter har. Den formelig fløy gjennom testene, lett og sterk som den er. En super maskin til både boring og skruing, men med en akilleshæl; støy. Slagmekanismen gjør at den bråker fælt, så skal du jobbe mye med en slik er hørselvern et godt tips.
Milwaukee M12 FQID
Det er nesten ikke mulig å se forskjell på denne og Milwaukees FID-modell. Men FQID har en helt annen mekanisme som overfører slagene med hydraulikk i stedet for metall mot metall. Denne bråker ikke mer enn en drill, og er meget behagelig å jobbe med.
Målt mot Bosch 12-35 er den litt tyngre, men vesentlig kortere fordi den ikke har chuck. Det gjør at man kommer til på veldig trange steder. Og fordi den slår, kan den banke den svære franske treskruen mye lenger inn enn drillene. Dette er favoritten blant slagskrutrekkere, men prisen trekker ned.
Se norgeshistoriens mest omfattende skredsikring
