Nå er det skolevalg rundt om i landet. I Buskerud har 9000 skoleelever fått utdelt PIN-kode. Dermed var det bare å logge seg inn og avgi stemme.
Men det tar tid før vi vanlige stemmegivere får det så enkelt.
Elektroniske valg har flere problematiske sider. Likevel er det å ikke gjøre noe med dagens valgordning et større demokratisk problem på sikt.
Aldri mer papir
Årets kommunevalg blir kanskje det siste der velgerne må møte opp i et stemmelokale for å gjøre sin borgerplikt.
I 2011 vil det etter all sannsynlighet bli mulig å stemme via Internett og kanskje SMS.
Og hvorfor ikke? Folk er jo vant til å stemme på mobilen i all slags TV-avstemninger hvor de til og med betaler for å avgjøre hvem som er penest eller synger vakrest.
Må løse problemer
Den lave valgdeltakelsen er et problem for politikerne. Fornyingsminister Heidi Grande Røys uttaler at hun ikke tror så mange av dagens ungdommer kommer til å logge seg av nettet for å dra til samfunnshuset for å stemme.
Men veien frem mot elektroniske valg som sikkert vil få langt flere, spesielt i de yngre årsklasser til å stemme er ikke bare enkel. Både folkerettslige og sikkerhetsmessige problemer må løses, og den ideelle løsning finnes knapt.
Det store spøkelset er likevel en valgdeltakelse som stadig synker og som truer med å gå under 50 prosent. Mange mener det haster med å få frem en moderne elektronisk løsning.
Baltikum først
Det har vært gjort forsøk med elektroniske valg i Norge gjennom mange år, men foreløpig har det blitt med det. Til kommunevalget i 2003 utviklet ErgoGroup en svært brukervennlig løsning som ble utprøvd i liten skala i noen kommuner.
Estland fikk æren av å være det første landet som tok i bruk elektroniske valg. De avholdt det første internettbaserte lokalvalget for to år siden og valgte nasjonalforsamling på nettet i år.
I Litauen er det også stor interesse for å gjøre det samme, mens Finland trolig vil starte neste år.
.png){kind=logo}
Krever enerom!
Kanskje den største utfordringen for elektroniske valg er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Der heter det at valg skal gjennomføres i enerom hvor ingen andre kan påvirke resultatet. Et valg som skal avholdes over internett kan ikke garantere at velgeren sitter alene og ikke påvirkes av andre til å stemme mot sin overbevisning.
En annen utfordring er sikkerhet. Ingen må kunne manipulere resultatet av valget på noen som helst måte.
Løsninger
Den naturligste måten å starte med elektroniske valg på er å begynne med lokale folkeavstemninger hvor det brukes PC-er i tillegg til tradisjonelle stemmesedler i vanlige valglokaler.
Dette er omtrent den samme løsningen som ErgoGroup utviklet til valget i 2003. Slike forsøk vil gi verdifull erfaring samtidig som alle dagens krav fra lovverket overholdes.
– Lite ambisiøst med 2011
ErgoGroup mener regjeringens ønsker om å starte forsiktige forsøk i 2011 er lite ambisiøse og at det ikke er noe i veien for å starte i 2009.
De mener at forsøkene også bør omfatte forhåndsstemmer som kan foregå på biblioteker, postkontorer og andre betjente offentlige lokaler. I tillegg mener ErgoGroup at det også bør testes ut en ren internettbasert løsning for nordmenn i utlandet.
En slik løsning kan også testes ut for folk i Norge som har lang vei eller på annen måte har vanskeligheter med å komme seg til valglokalet.
Utvikling av sikkerhet
Før forsøkene kommer i gang, mener ErgoGroup at det bør utvikles nye løsninger for sikkerhet rundt valgprosessen. En digital velgerkvittering vil gjøre det mulig for den enkelte selv å kontrollere at stemmen er talt opp og uendret.
Det vil være en betydelig forbedring fra dagens system hvor velgeren ikke har noen form for sporbarhetsgaranti etter at stemmeseddelen er sluppet i urnen.
Utvikling av sikkerhetsløsninger gjenstår også. På samme måte som vi nå leverer selvangivelsen over nettet kan velgerne få tilsendt et passord som gir adgang til et kryptert valgprogram.
Som selvangivelsen
Sikkerheten på selvangivelsen har vist seg å være veldig god, og det er ingen grunn til at valgsystemet skal bli noe dårligere. I tillegg vil et slikt system være aktivt over en kort tidsperiode, og det vil gi dem som eventuelt måtte prøve å hacke seg inn svært dårlig tid.
Det må også utvikles en slags elektronisk urne i form av et sikkert datalager hvor resultatet oppbevares trygt før det skal telles opp og godkjennes.
Det gjenstående utviklingsarbeidet vil ikke bli spesielt kostbart. Utgiftene vil stort sett være konsentrert til selve testingen av valgløsningene.
Angrefrist
Siden det nesten er umulig å sikre at den enkelte velger gjør sitt valg alene og uten å bli presset av andre, er det mulig å utvikle en angreløsning.
Her kan velgeren gå inn på nytt å endre sin stemmeavgivning på et senere tidspunkt.
SMS
Å utvikle en løsning med elektroniske valg på SMS er heller ikke umulig.
Ulempen med en slik løsning er at det svært begrensete skjermbildet gir en langt mindre fleksibel løsning enn det som er mulig på en PC. I tillegg regnes ikke mobiltelefonen som en like sikker løsning som en PC.
