.jpg)
Nå skal asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris avgjøre hvilken asfaltentreprenør som vinner anbudet.
– Vi skal redusere klimautslippene fra asfalteringen av riksvegene, og da er kontraktene med entreprenørene vårt beste redskap for å få det til, sier Thor Asbjørn Lunaas ved Drift og vedlikehold i en pressemelding fra Statens vegvesen.
I 2020 ble det lagt ca. 7 millioner tonn asfalt totalt i Norge. Tiltak for å redusere CO2-utslipp fra asfaltproduksjon- og utlegging vil derfor gjøre en forskjell. Statens vegvesen har et mål om å halvere CO2-utslipp til drift og vedlikehold innen 2030. Grepene Statens vegvesen må gjøre de neste årene vil føre til en konkurranseendring, hvor klimatiltak vil lønne seg.
Testes ut i Trøndelag og i Østfold
I år er det to asfaltkontrater som får krav til egenskaper og klima. Det gjelder en asfaltkontrakt i Østfold og Follo som Jan Arild Lindahl er byggeleder for og en asfaltkontrakt på E14 i Trøndelag som Linda Pettersen er byggeleder for. Ut fra erfaringene vi skaffer oss i år, vil Statens vegvesen vurdere å bruke det i flere kontrakter neste år.
Asfaltkontrakter med egenskapskrav betyr at vegnormalens krav til materialer og sammensetning ikke blir brukt. I stedet skal tilbyder selv velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får. Levetiden på asfaltdekket beregnes ut ifra egenskapene entreprenøren tilbyr. Minimum egenskapskrav til asfalten skal oppfylles.
Egenskapskravene skal sørge for at asfaltdekket har tilstrekkelig stabilitet, riktig slitestyrke og god bestandighet i forhold til trafikkmengden. Levetiden på et asfaltdekke er i stor grad avhengig av sporutviklingen, som er summen av slitasjespor og deformasjonsspor. Forholdet mellom disse vil være avhengig av trafikkmengde, klima, vintervedlikehold, piggdekkandel, vegbredde, kjørehastighet osv. Tilbyder skal vise hvilke egenskaper som oppnås slik at levetiden for dekket kan beregnes.
Fortsetter å vekte C02
I tillegg til egenskapskrav vil det også være vekting av CO2. Dette har Statens vegvesen med hell testet ut i kontrakter de to siste årene.
– Ved at vi har vært tydelige på at utslipp av CO2 vil få betydning for tildeling av asfaltkontrakter, har det ført til at entreprenørene har stort fokus på å redusere sine utslipp. Vi har en god dialog med bransjen i arbeidet med å utvikle kontraktene og få ned utslippet av CO2, sier Lunaas.
Ut ifra hva entreprenøren slipper ut av CO2 beregnes en konkurransesum. Den beregnes ved at tilbudsprisen gis et påslag ut ifra mengde utslipp av CO2eq (ekvivalenter). Tilbyder med lavest samlet CO2-utslipp får ingen påslag på sin tilbudssum. For de øvrige tilbyderne beregnes differansen i utslipp mellom deres tilbud og tilbudet med lavest utslipp.
Denne konkurransesummen benyttes sammen med levetid for å avgjøre hvem som tildeles anbudet.
Konkurransesummen deles på den beregna levetiden og vi kommer frem til en årskostnad fra hver tilbyder. Tilbyder med lavest årskostnad tildeles kontrakten.
– På denne måten nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, sier Lunaas.
Kvaliteten på asfaltprøven kontrolleres
Asfaltentreprenøren vil få bonus eller trekk hvis CO2-utslippet avviker fra mengden angitt i tilbudet med mer enn fem prosent.
Entreprenøren skal først asfaltere et prøvedekke. Her vil Statens vegvesen ta borkjerneprøver for å kontrollere at egenskapene i tilbudet er oppfylt.
– Vi skal kontrollere egenskapene til asfalten som blir lagt. Vi vil også kontrollere at transport og utlegging av asfalten utføres slik som entreprenøren har beskrevet i sitt tilbud. Når kontrakten er avsluttet skal entreprenøren lage et CO2-regnskap for kontrakten basert på virkelige og dokumenterbare tall, sier Lunaas.
