Skremmende svake ytelser.
Det er karakteristikken en testflyger tildeler F-35 etter å ha prøvd den i nærkamp mot F-16.
Det er nyhetsnettstedet War is boring som har fått tak i en rapport som skal konkludere med F-35 falt fullstendig gjennom i såkalt «dogfight» og som er blitt flittig sitert verden over det siste døgnet.
F-35s flernasjonale programkontor (JPO) tilbakeviser rapporten/referatet og påpeker at den aktuelle F-35-testmaskinen på minst tre viktige områder mangler utstyret som i dag finnes på kampflyene (les mer lengre ned i artikkelen).
Les også: – F-35 er allerede gammeldags
Dagens vs. nye jagerfly
Testen av nærkamp, det som på kampflyspråk kalles «Basic Fighter Maneuvers» (BFM), ble gjennomført 14. januar i år over Stillehavet i nærheten av flybasen Edwards i California.
Motstanderne var et av de eldste F-35A-flyene, AF-02, og et F-16D Block 40.
Med andre ord tilsvarer dette Norges eksisterende kampfly og kampflyene vi skal erstatte dem med.
F-35-maskinen fløy rensket for våpen, mens F-16-maskinen stilte til kamp med to eksterne drivstofftanker under vingene og dermed en aerodynamisk straff.
Les også: Her går F-35 utfor hoppkanten
Svingradius
På tross av dette var det F-35 som viste seg å ha de dårligste manøvreringsevnene.
Den både svinger og klatrer dårligere enn F-16, rapporterer den amerikanske testflygeren, vel å merke ifølge War is borings referat ettersom Teknisk Ukeblad ikke besitter originalrapporten.
OPPDATERT: Rapporten ble onsdag kveld lagt ut i sin helhet
Nettstedet skriver BFM-testingen foregikk i 10-30 000 fots høyde med ulike scenarioer der det ble vekslet på hvilke fly som hadde offensivt eller defensivt utgangspunkt, eller om det var nøytralt.
I nærkamp er det generelt slik at de mest manøvrerbare flyet har fordelen, og ifølge artikkelen utnyttet F-16 mindre svingradius til å slippe unna 25 mm-maskinkanonen til F-35.
Les også: På tre uker måtte tre personer skyte seg ut av Jas Gripen
Vanskelig å vri hodet
Sistnevnte skal ha for dårlig evne til å bevege snuta vekk fra hastighetsvektoren til å kunne rømme fra F-16 når den var jegeren, og flygeren klager på dårlige flygeegenskaper i området 20-26 graders angrepsvinkel (AoA): «verken intuitiv eller gunstig».
Den eneste måten F-35-flygeren klarte å komme seg i posisjon til å peke mot motstanderen og avfyre våpen, var ved å gi fullt rorutslag og svinge (yaw) med høy angrepsvinkel, dog med risikabelt energitap.
I tillegg klager testpiloten på at hjelmen er for stor for cockpiten på F-35, slik at det var vanskelig å snu på hodet kjapt nok i denne typen luftkamp.
Les også: Slik blir hjelmene til de norske F-35-flygerne
– Misvisende
Så langt er det ingen nordmenn som har testet F-35 i annet enn simulator.
Likevel har det norske kampflyprogrammet, kanskje ikke så overraskende, et annet syn på saken enn det som kommer fram i den nevnte artikkelen.
– Dette brukes som et grunnlag for å trekke opp igjen den gamle myten om at F-35 har dårlig manøvrerbarhet, og lett kan slås av andre fly. Vi mener det er mildt sagt misvisende, skriver kommunikasjonsrådgiver Endre Lunde i en epost.
Han viser til et blogginnlegg som F-16-flyger Morten Hanche skrev tirsdag – faktisk etter å ha vært oppe i lufta og trent nærkamp med F-16 samme dag.
Hanche har tidligere drøftet hvor relevant øvelsen «dogfight» er i moderne luftkamp.
Han mener ikke at trening med kanon er irrelevant, men påpeker samtidig at moderne luftkamp er ganske forskjellig fra Top Gun der pilotene jager hverandre på noen titalls meters avstand.
– Moderne luftkamp er gjerne avgjort før flygerne kan se hverandre med egne øyne. Moderne missiler har stor rekkevidde og er svært manøvrerbare. De har også pålitelige sensorer og dødelige stridshoder. Når vi ikke bevisst begrenser oss til å bare bruke kanonen, skal det mye til for at ikke et missilskudd har avgjort kampen lenge før det er snakk om «dogfight», skriver den erfarne F-16-flygeren.
Les også: Slik vil siktet for en norsk stridsvogn-skytter snart se ut
Krigsutrustning
Den norske flygeren viser også til at en krigsutrustet F-16 har mer å drasse på enn såkalte «droptanker» med drivstoff:
Den må også kle på seg «jammepod» for elektronisk krigføring, bomber, missiler og kamera for målfatning og målbelysning.
– Alt dette påfører F-16 betydelig redusert ytelse; begrenset angrepsvinkel, tregere «roll rate», begrenset minste hastighet og lavere g-begrensning, skriver han.
Han påpeker at F-35 i full krigsmundur opererer 10 til 15 tusen fot høyere enn våre F-16 klarer uten å måtte bruke etterbrenner og i en marsjhastighet som ligger 50 til 80 knop høyere.
– I F-16 må jeg bruke etterbrenner og ta løpefart før et missil-skudd. F-35 «cruiser» både fortere og høyere. Derfor er jeg klar til å skyte langt når som helst.
Les også: Russland firedobler flåten supersoniske bombefly
Taktikk
Også for to år siden skrev to andre flygere tilknyttet Kampflyprogrammet, Frode Dahl og Sigurd Fongen, en artikkel der de påpeker at det ikke finnes noen kampfly som er overlegne alle andre fly i alle scenarioer.
Man bør kjenne styrker og svakheter både ved eget og motstanderens fly og utnytte dette, altså ha bedre taktikk.
Satt på spissen vil til og med et uglamorøst skolefly som Saab Safari overgå F-16 på to områder som er vesentlige i nærkamp: Det kan svinge krappere og fly saktere.
Men et F-16 ville aldri la Safarien sette premissene for duellen.
Les også: Her er Forsvarets aller nyeste anskaffelse
Situasjonsforståelse
Kampflyprogrammets egne eksperter hevder at F-35 vil gi norske flygere informasjonen og situasjonsforståelsen de trenger til å ha overlegen taktikk og derfor vinne i en luftkamp.
– Jeg tror det er lite sannsynlig at jeg blir totalt overrumplet i F-35. Jeg tror mest på at F-35 havner i «dogfight» fordi missilene har blitt avledet eller fordi det ikke er flere igjen. Derfor tror jeg at F-35-flygeren ofte er den som entrer arenaen med best situasjonsforståelse, sier Hanche og fortsetter:
– Med oversikt over situasjonen kan jeg planlegge angrepet mitt; jeg kan forberede meg mentalt på hva som skal skje, jeg kan minimalisere signaturen, jeg kan forsøke å snike meg inn fra en dødvinkel, jeg kan tilpasse hastighet, høyde og geometri, jeg kan dumpe tunge våpen for å gjøre flyet mer manøvrerbart, jeg kan gjøre klart ønsket våpen og optimalisere sensorene på vei inn til møtet. Jeg vil påstå at situasjonsforståelse hos en godt trent flyger gir best grunnlag for å vinne «dogfighten».
Les også: Slik blir Norges nye stridsvogner
Siste: JPO tilbakeviser
Rapporteringen fra F-35s angivelige stusslige opptreden i nærkamp mot F-16 motsies onsdag ettermiddag også av F-35s flernasjonale programkontor (JPO) - altså kampflykjøperne, ikke produsenten Lockheed Martin.
– Dette forteller ikke hele sannheten om F-35s kapasiteter, heter det fra programkontoret.
JPO forteller at det stemmer at flyet var AF-2, men påpeker at dette er et testfly som mangler mye utrustning:
- Flyet hadde ikke såkalt «mission systems»-software slik at F-35 kunne bruke sine langtrekkende sensorer
- Flyet hadde ikke det spesielle stealthbelegget som operative F-35 vil ha og som reduserer radarsignaturen
- Flyet var ikke utstyrt med softwaren som bidrar til at flygeren kan bruke hjelmsikte og avfyre våpen uten å peke mot målet med flyet
– Det finnes mange eksempler på simulerte luftkamper der fire F-35 har møtt fire F-16 og vunnet alle trefningene, skriver JPO.
JPO gransker nå hvordan rapporten er kommet på avveie i frykt for at offentliggjøringen kan føre til at testflygerne i framtida ikke vil være like åpenhjertige i sine tilbakemeldinger til programkontoret og flyprodusenten om F-35s ytelser.
Les også: Her får F-35 smake på norske forhold
