ENERGI Teknisk Ukeblad nr. 0707 hadde noen interessante artikler vedrørende Norges store ressurser av thorium, og mulig bruk av thorium i kjernekraftreaktorer. I dagens noe «opphetede debatt» om hvor mye – og hvorledes Norge skal redusere sine CO 2-utslipp, har det forundret meg at ingen har kommentert de synspunkter som kom fram i de ovennevnte artikler. Det er faktisk slik at vi har unike muligheter til på kort sikt å slå to eller flere fluer i en smekk ved å gripe fatt i en av de ideer som framkom i Odd R. Valmots artikkel «Derfor er Thorium så populært».
Det å foreslå uran som neutronkilde, eller enda verre, plutonium, er vel som å banne i kjerka, men faktum er jo at det allerede finnes store mengder av disse stoffene i kraftreaktorer i dag, og i de forslag til mengde som må til i en eventuell thoriumreaktor, er jo betydelig mindre enn i konvensjonelle kjernekraftverk av i dag, og burde derfor være mindre «farlige».
Det er vel ingen tvil om at det eneste som på kort sikt kan redusere utslipp av CO 2 i store mengder, er nettopp kjernekraft, men det er som kjent et «tabubelagt» ord i norsk vokabular! De såkalte miljøforkjemperne Norge, med Bellona-Hauge i spissen, har med sine «skrekkvisjoner» skremt folk flest til å innta denne holdningen. Men når vi nå ser at vi kanskje kan bidra til «redde verden», bl.a. med våre ressurser av thorium – hva da!?
Men i første omgang: For å «avhjelpe» Jens & Cos store problem med CO 2-håndteringen, er det da mulig å forestille seg følgende scenario – som altså burde være realiserbart innem relativt kort tid! (refererer fortsatt til tidligere artikler i TU 0707!)
I Norge har vi store mengder thorium. I Norge har vi også Institutt for Energiteknikk, med en avdeling for nukleær materialteknologi som har god erfaring i å produsere kjernekraftbrensel av ulike typer og materialer bl.a. til forskningsreaktoren i Halden. I Halden har det vært kjørt eksperimenter med thoriumbrensel i flere omganger/år, og det bør altså finnes erfaring med bruk av denne brenseltype. Norge sitter altså inne med potensialet til på relativt kort sikt å produsere kjernekraftbrensel både til eget bruk og tilbud til andre kjernekraftverk!
Adm. direktør Bendiksen ved Institutt for Energiteknikk uttalte seg ikke udelt positivt til bruk av thorium i en tidligere artikkel i TU, men tidene har forandret seg drastisk siden den gang (desember 2006) med hensyn til synet på global oppvarming, så kanskje er han mer «samarbeidsvillig» nå?
Vi har her en utviklingsperiode på noen år, og det må Jens (regjeringen) være villig til å satse penger på ! Vi har ikke kjernekraftanlegg for å kunne utnytte denne type brensel til CO 2- fri energiproduksjon i Norge, men.........
I Sverige står Barsebäck-reaktorene avstengt på grunn av «farlig» nærhet til Danmark/København. Kan vi ikke låne/leie disse? Ved å erstatte den «farlige» reaktorkjernen med en mer ufarlig kombinasjon thoriumbrensel og inngå avtaler med Sverige og eventuelt Danmark om kraftproduksjon med reduserte CO 2-kvoter til alle tre land, skulle en tro at alle parter ville bli fornøyd ?
Utopisk, ulogisk? Ja, kanskje, men en umulig tanke er det ikke, og med den styrke debatten går omkring CO 2-reduksjon, bør alle bidrag mottas med takk, og ikke minst – gjøres noe med! Ikke bare prat, prat om nye fornybare energikilder, vindmøller til havs m.m. Det gjelder å gjøre noe nå snarest, om vi vil bevare vår dyrebare jord . Så får heller Bellona/Hauge/Bøhmer ha meg unnskyldt for å bruke noen «gram» uran i forslaget!
Tor Emil Stien
«miljøvennlig pensjonist»
