Artikkelen framstiller Three Gorges-prosjektet svært positivt, og det virker som norsk deltakelse er noe vi ubetinget kan være stolte av. Dette er etter min oppfatning en overforenkling, siden dette prosjektet er så omdiskutert.
Prosjektet er verdens største damprosjekt og demmer opp den kinesiske elva Yangtze. Flomdempning og en installert effekt på 18,7 GW er helt klart av stor positiv betydning. Derimot nevnes det ikke i artikkelen at prosjektet inkluderer oppdemmingen av et 600 km langt reservoar. Dette krever tvangsflytting av minst 1,2 millioner mennesker. Disse bor i og ved titalls byer og hundretalls landsbyer som snart vil ligge under vann. Selv om det er brukt store summer på kompensasjon, blir det påpekt at kompensasjonen ofte kommer på avveier og ikke er stor nok til å dekke tapene. Ifølge The Economist har lokale som har protestert, blitt arrestert.
Det er ikke et åpent demokrati som har bestemt å bygge denne dammen. Li Peng, som var statsminister under opptøyene på Den himmelske freds plass, er sett på som en hovedinitiativtaker for hele prosjektet. Three Gorges er et stort prestisjeprosjekt for Kina og den kinesiske ledelsen, men både selve prosjektet og gjennomføringen er kritikkverdige. Prosjektet har da også fått mye kritikk, og selv Verdensbanken har avstått fra å bidra til finansieringen. Miljøkonsekvensene er også store, og klimaet vil lokalt bli forandret av det store reservoaret. Dessuten vil konsekvensene av et evt. dambrudd være enorme.
Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved det norske næringslivs engasjement i dette prosjektet. Det er ofte vanskelig å vurdere om et gitt prosjekt er samfunnsnyttig, men det er viktig at vi som er ingeniører og sivilingeniører gjør våre vurderinger basert på mer enn teknologi og profitt. Vi har et ingeniøretisk ansvar for at vårt arbeid og vår kompetanse skal bidra til samfunnets beste. La oss sammen ta dette ansvaret alvorlig.
Øyvind Kristiansen
