.jpg){kind=small}
Hva har skjedd i næringslivet de siste 10 årene? Det første svaret: Alt for lite! Jeg snakker selvfølgelig om utslippskutt. Noe av ansvaret faller på bedriftene, noe på manglende politisk vilje.
I stedet for å få fart på arbeidet med å omstille Norge og verden, har vi havnet i en slags ond sirkel: Politikere leverer ikke på de utslippskuttene de har lovet, samtidig som representanter for næringslivet har satt seg på bakbeina hver gang et tiltak har svidd litt. Resultatet er at styringspartiene har vært kneblet i klimapolitikken.
Pris trumfer innovasjon
Bedrifter som har turt å satse grønt, har på sin side ikke fått nok igjen for det. De har ikke vunnet anbudene de burde ha vunnet, fordi hensynet til pris har trumfet innovasjon. De har ikke fått markedsandelene de kunne ha fått, fordi avgiftssystemet og virkemiddelapparatet ikke i stor nok grad favoriserer bærekraftige alternativer. På den måten har gårsdagens løsninger fått dominere i markedene.
Men ikke mist motet! Det har likevel skjedd utrolig mye. Teknologien har muliggjort en eksplosiv vekst i elektrisk transport, fornybar energi og smarte løsninger som øker effektiviteten og mulighetene i markedet. Store aktører som Posten har kuttet utslippene sine massivt som en følge av dette, og det før god nasjonal klimapolitikk i det hele tatt har blitt innført.
Det neste tiåret blir det tiåret der vårt nasjonsbyggende prosjekt er å bygge et grønt næringsliv med nye grønne arbeidsplasser. På den måten kan vi vise hele verden at man kan halvere utslippene uten å kjøpe oss fri gjennom tvilsomme kvoter.
Ny klimastrategi for Oslo muliggjør grønn satsing
I Oslo er situasjonen annerledes. Et byråd med et radikalt klimafokus har blitt valgt to ganger, og levert på svært mange av målsettingene de har satt seg underveis. Når de nå snart vedtar en klimastrategi for 2030, vil samtlige bedrifter i regionene ha et klarsignal for å satse grønt de neste ti årene. Da vet de at markedet for dette vil finnes.
Samtidig vekker satsningene internasjonal oppmerksomhet. Hva kan være mer motiverende for en norsk bedrift enn at verden ser til oss for løsninger på klimakrisen? Det kan man tjene gode penger på.
Et annet viktig lyspunkt, er at klimasaken siden 2010 har beveget seg fra de halvhjertede CSR-prosjektene og inn på styrerommet. De fleste store norske konsernene har i dag en CEO som er engasjert i klimasaken, og setter den høyt på agendaen. Det har en enorm verdi. Arbeidet med å integrere bærekraftsbegrepet inn i forretningsmodellene er i gang for fullt.
Den kommende yrkesgenerasjonen verdsetter gode, trygge og grønne jobber
Dette er en enorm utfordring, men en utfordring som motiverer. Den kommende yrkesgenerasjonen er uslåelige på klimaengasjement. Se på Greta Thunberg! Se på de millionene av unge mennesker hun har engasjert til handling. Disse menneskene står ikke opp om morgenen for å jobbe hos bedrifter som ikke tar hensyn til naturens tålegrense. De står opp om morgenen for å redde sin egen fremtid. De bedriftene som vil tiltrekke seg de klokeste hodene, er de som kan tilby mest verdi til sine ansatte. Det de unge verdsetter i dag, er gode, trygge og grønne jobber. De kan vi skape utrolig mange av!
For vi må vi snu på hver eneste stein i hver eneste bedrift. Vi må finne ut av hvordan tannhjulene som får maskineriet vårt til å gå rundt kan smøres slik at vi kan avverge klimakrisen. Da må vi telle utslippskutt, materialgjenbruk og bærekraft som vi teller penger, og få det inn i regnskapene. Ikke bare de unge ansatte, men også investorene, vil forlange dette.
Det neste tiåret blir tiåret der ledere blir klimaledere
Denne jobben kan ingen gjøre alene. Vi må samarbeide som aldri før, på tvers av generasjoner, nasjoner, bedrifter og bransjer. Det neste tiåret blir det tiåret der vårt nasjonsbyggende prosjekt er å bygge et grønt næringsliv med nye grønne arbeidsplasser. På den måten kan vi vise hele verden at man kan halvere utslippene uten å kjøpe oss fri gjennom tvilsomme kvoter.
Næringslivsledere må ha en tydelig historie å fortelle om hvordan bedriften er en del av denne løsningen, dersom de skal lykkes. Den trenger ikke være perfekt – men den må være ekte og ærlig. En må være åpen på de utfordringene virksomheten har, og invitere omverdenen til å være med på innovasjons- og forbedringsarbeidet.
Det neste tiåret blir tiåret der ledere blir til klimaledere: De som samler folket til felles innsats for klimaet og en levelig, bærekraftig fremtid.
