Sommer er som kjent sol og vann, men vann handler ikke bare om bading.
Stadig flere nordmenn anskaffer seg en høytrykksspyler.
I fjor ble det solgt rundt 90 000 av dem, og det er en vekst på nesten 50 prosent de siste to årene.
Forbrukermarkedet sto for langt de fleste. Den største aktøren er tyske Kärcher som har rundt 70 prosent av markedet.
I alle klasser
Det finnes høytrykksspylere i alle klasser, fra de billigste til rundt 500 kroner til de største i forbrukermarkedet til rundt 6000 kroner. Deretter begynner de profesjonelle modellene, og det er nesten ikke grense for hvor mye de kan koste.
Mange har allerede kjøpt både sin andre og tredje høytrykksspyler. Folk begynner gjerne med en billig modell og så øker lysten på en kraftigere utgave.
Vaskekraft
De viktigste parametrene for en høytrykksspyler er trykket, vannmengden og utformingen av selve vannstrålen som dysen tar seg av. Trykket og volumet er begrenset av strømmengden.
De minste modellene er beregnet på en 10 amperes kurs og kan ikke trekke mer enn 2 kW. Som regel ligger de på under 1,5 kW. Det begrenser gjerne trykket til rundt 100 bar hvis ikke vannmengden skal bli for puslete. De minste modellene har også en kortere slange som begrenser arbeidsradien. De færreste av dem har integrerte såpetanker.
De større modellene har trykk fra 135 til 150 bar og kan levere en anstendig vannmengde på rundt 550 liter i timen. Noe høyere trykk er ikke noe stort poeng for vanlige forbrukere. Tvert imot. Blir trykket for høy, er det lett å skade panel og billakk.
På proffsiden kan det derimot være mange grunner til å øke både trykk og volum, men da holder det ikke med vanlige stikkontakter. Slike beist må ha trefasestrøm fra 5 kW og oppover.
Den mest ekstreme maskinen til Kärcher har riktignok ikke rare vannvolumet, men har til gjengjeld et trykk på utrolige 1500 bar. Det er nok til å blåse herdet betong ut av sementblandere, men ikke prøv å vaske bilen med denne.
Trykk og trykk
Som i alle bransjer gjelder det å ha tunga rett i munnen når man leser spesifikasjonen til en høytrykksspyler. Det er f. eks. to måter å oppgi trykk på. Det kan måles inne ved pumpa, eller det kan være trykket i dysa på enden av slangen. Der er det som regel ti prosent lavere enn på pumpa, men det er der det gjør nyttig arbeid.
Selv om forbrukernes øyne lett faller med på trykket, er ikke dette nødvendigvis den viktigste parameteren. 100 bar holder som regel til å slå skitten løs, men det er volumet som drar den med seg.
Pumpe
En høytrykksspyler er basert på en tresylindret stempelpumpe. De aller billigste modellene har pumper i plast, mens mellomklassen ofte benytter aluminium. De dyreste modellene har pumper i messing.
Slike pumper er som regel vedlikeholdsfrie og smurt for hele levetiden.
Dysa
Måten høytrykksstrålen formes på er kanskje den aller viktigste parameteren for å få ett effektivt resultat. Den vanlige dysa skal virke som en barkespade slik at den kommer under skitten og slår den løs. Derfor skal dysa forme strålen flat og med skarpe kanter uten å absorbere for mye av energien.
Den kraftigste strålen er punktstrålen, men den er altfor treg å arbeide med. En rotordyse derimot er en punktstråle som roterer og skaper en vannkonus. Den har flatstrålens arbeidsområde og nesten punktstrålens kraft. Men vær oppmerksom! En rotordyse kan flekke lakken av bilen og flise opp panelet.
Det finnes også egne slanger med bakoverrettede dyser som med letthet tar seg gjennom rør og nedløpsrør fra takrenna og fjerner løvrester.
