Hørt om kunnskaping? Kanskje ikke. Men hvordan vi omsetter kunnskap til verdiskaping er i fokus som aldri før, så det kan være greit å lære seg uttrykket først som sist. – Kunnskaping handler om hvordan bedrifter og organisasjoner omsetter sine kunnskapsressurser til noe verdifullt, sier seniorforsker Mona Skaret i Sintef Teknologiledelse.
Kunnskap gjenstår som den viktigste konkurransefaktoren i vår del av verden: Kompetanse til å møte ny teknologi, høyere kvalitetskrav, krevende kunder, skjerpede miljøkrav eller internasjonalisering. – Men kunnskapen blir verdifull først når den omsettes i aktivitet i en verdiskapende prosess. Spørsmålet er ikke hva slags kunnskap bedrifter og organisasjoner sitter på, men hvordan de greier å bruke, utvikle og kombinere kunnskapen, sier Skaret.
Økt betydning
Derved begrepet kunnskaping – som følgelig er en sammenstilling av kunnskap og verdiskaping.
– Kunnskap står i dag for en mye større del av verdiskapingen enn den fysiske kapitalen som kommer fanges opp av årsregnskapet, sier Egil Sandvik, konsulent i Norsk Institutt for personalutvikling og -administrasjon (Nipa).
Søkelyset er satt på hvordan bedrifter, investorer og revisorer kan måle og verdsette kompetanse, og hvordan enkeltmedarbeidernes kompetanse kan akkumuleres til en felles organisasjonskapital, eller strukturkapital.
Det store gapet
Frem til 1978 var bokført verdi stort sett sammenfallende med markedsverdi på børsnoterte selskaper. Bokført verdi var i gjennomsnitt 95 prosent av markedsverdien. Siden har revisorer og investorer vært høyst uenige i verdsettingen av selskaper.
– I 1998 var bokført verdi i gjennomsnitt bare 28 prosent av den totale markedsverdien, sier Egil Sandvik. Han refererer til en undersøkelse som konsulenter fra Arthur Anderson gjennomførte i 1998. Undersøkelsen sammenligner bokført- og markedsverdi for 3500 amerikanske selskaper gjennom 20 år.
Grep for å øke kunnskapsressursene – kurs og etterutdanning, forskning og utvikling eller markedsføring – føres i dag attpåtil som en kostnad, og ikke som en investering.
Teller hoder
Eksperter leter derfor etter nye verktøy som kan gjøre det mulig å fastsette en riktigere verdi på selskaper. Intellektuell kapital og immaterielle ressurser er blant navnelappene som er satt på verdiforskjellen som skaper måleproblemene. – Vi trenger instrumenter for å synliggjøre og forvalte disse ressursene, fremholder Nipa-konsulent Bjørn Tommy Tollånes.
– Spriket i dagens verdsettingssystem skaper problemer for både ansatte, ledere og investorer. Finansfolk trenger metoder for å lettere fastslå verdien av selskaper. Lederne trenger klarhet i hvordan de best skal lede, utvikle og fordele kunnskapsressursene. Som medarbeider vil vi ha noe personlig igjen for å utvikle kompetansen vår. Men skal kriteriet være at vi har økt den, gjennom for eksempel kurs, eller at vi faktisk får brukt den? spør Tollånes.
Problemet med dagens verktøy er at de først og fremst måler lett målbare faktorer som formell utdanning eller antall doktorgrader.
– Poenget med å måle den intellektuelle kapitalen er å kunne si noe om hvor godt en bedrift utnytter humankapitalen og strukturkapitalen, det vil si har en kunnskapsstrategi som fremmer verdiskaping, enten det er i form av produktutvikling, merkevarebygging eller kunderelasjoner, sier Mona Skaret.
Nye verktøy
Ålesund-baserte Møre og Romsdal Bedriftsutvikling AS (MRB) er blant dem som utvikler en modell for å måle intellektuell kapital. De siste tre–fire årene har konsulentselskapet brukt seg selv som laboratorium i arbeidet med å utvikle konseptet, i samarbeid med Teleplan, Sintef Teknologiledelse og Handelshøyskolen BI.
– Verdiskaping er en funksjon av verdiskapende ressurser, som intellektuell kapital, og verdiskapende prosesser, sier daglig leder Bjørn Gjerde i MRB. Målet er å beskrive og analysere hvordan kunnskapsressursene inngår i bedrifter og organisasjoners verdikjede. For tiden tester de sitt nye verktøy på en rekke kundebedrifter på Sunnmøre.
– Ved å fokusere ressursprofil, mener vi at vi har greid å løfte intellektuell kapital-begrepet fra noe teoretisk og filosofisk til noe som fenger lønnsomhetsorienterte industribedrifter, som her på Sunnmøre, sier Gjerde.
Børsboblene
De usynlige, immaterielle ressursene forklarer ikke hele spriket mellom børsverdien og totalverdien til et selskap. – I tillegg har vi forventninger som går opp og ned, noe bobleøkonomien de siste årene synliggjør, sier Nipa-konsulent Sandvik.
Verdiras for teknologiaksjer har denne våren sendt mange før høyt prisede IT-hoder ut på billigsalg. Etablerte IT- og konsulentselskaper har shoppet kriserammede og oppsagte netthoder til en brøkdel av prisen de måtte betale noen måneder tidligere. Reaksjonen er snarere et uttrykk for fall i forventninger enn fall i hodeverdi.
