Forsvarets nye logistikkskip KNM Maud vil tidligst bli operativt til høsten, hele fem år etter den kontraktsfestede leveringsdatoen.
Det er ikke bare under selve bygginga og under senere klargjøring i Norge at det har gått mer tid enn planlagt: Også når det gjelder å innfri gjenkjøpsforpliktelsene til norsk industri er det koreanske verftet kraftig på etterskudd.
Da kontrakten med Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) ble inngått i juni 2013, fikk verftet ti år på seg til å inngå samarbeidsavtaler med norsk industri for hundre prosent av kontraktsverdien, det som også er kjent som gjenkjøp.
Verftet har altså nå to år og fire måneder på seg, men er så langt ikke i nærheten av å innfri forpliktelsene.
Rheinmetall: – Typisk norsk å få trøbbel i forsvarsanskaffelser som andre land unngår
Jobber med saken
Verftets somling på dette området var tema i Stortinget allerede to år før skipet ble levert. I august 2016 ville Anniken Huitfeldt (A) vite om daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) kunne bekrefte at fartøyet vil leveres i tråd med planen og at vilkårene om gjenkjøp oppfylles.
Den gang uttalte Eriksen Søreide at leverandøren så langt lå etter deres forventninger med hensyn til å inngå forpliktende avtaler.
Det er status også i dag. Ifølge den ferskeste oversikten over Forsvarets løpende industrisamarbeidsavtaler, fra september 2020, gjenstår rett i overkant av to milliarder kroner, noe som omtrent tilsvarer verdien på kontrakten som ble inngått for snart åtte år siden.
Forsvarsmateriell (FMA) opplyser til Teknisk Ukeblad at DSME ikke har fått forlenget fristen.
DSME beklager i en epost til Teknisk Ukeblad at de ikke kan offentliggjøre hva slags planlagte samarbeidsavtaler med norsk industri de planlegger, men erkjenner at det fortsatt er et stort gap mellom det som er inngått og det de har forpliktet seg til.
– Det jeg kan si, er at vi jobber sammen med Forsvarsmateriell for å redusere dette gapet, og er fullt ut innstilt på å innfri våre forpliktelser innen 2023, skriver Ki Seong Hong som er daglig leder for DSMEs avdeling for «Naval & Special Ship Overseas Marketing».
To store koreanske kontrakter
Av gjeldende gjenkjøpsavtaler er det for tida kun én gjenstående forpliktelse med større verdi enn den som gjelder for KNM Maud. Dette er Boeing og forpliktelser knyttet til kjøpet av fem P-8A Poseidon maritime patruljefly, med en gjenstående verdi på 4,6 milliarder kroner.
Den tredje største gjenstående forpliktelsen er også koreansk. Den er knyttet til anskaffelsen av K9 Vidar-artilleri fra Hanwha Defense og er bokført til cirka 1,5 milliarder kroner. Denne leveransen ble fullført i fjor høst til riktig tid, og også når det gjelder gjenkjøpsforpliktelser følger Hanwha planen, ifølge FMA.
FMA vil ikke offentliggjøre hva slags avtaler leverandørene har gjort med norsk industri. De skriver at hva slags prosjekter som skal gjennomføres og hvilke norske bedrifter som er involvert er forhold mellom den norske og den utenlandske leverandøren og Forsvarsdepartementet/Forsvarsmateriell.
– Leverandørene DSME og Hanwha har så langt fokusert på direkte industrisamarbeid i tillegg til å ta med seg norsk industri til tredjelandsmarkeder. DSME ligger noe etter planen i forhold til å innfri sin forpliktelse. Hanwha har så langt ligget i henhold til etablert plan i forhold til å innfri sin forpliktelse, skriver Jannicke Hauan Strand som er senior kommunikasjonsrådgiver i FMA.
– Forsvarsmateriell følger for øvrig tett opp begge leverandørene, avslutter hun.
Kontroversiell og kjapp: Nå skal de seks Skjold-korvettene oppgraderes for en halv milliard
– Meget effektivt virkemiddel
Torbjørn Svensgård, som er administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), tilsluttet NHO, understreker at han ikke har dybdekunnskap om denne KNM Maud-avtalen spesielt.
Han påpeker at det slike industrisamarbeidsavtaler generelt fungerer svært godt som døråpner for norsk forsvarsindustri i det internasjonale markedet. Han beskriver disse avtalene som det mest kraftfulle og effektive virkemiddelet myndighetene har for å sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri i til dels svært godt beskyttede markeder.
Så langt han kjenner til, er det svært sjelden at utenlandske leverandører ikke oppfyller sine forpliktelser, men når de innfris kan variere. Det normale er at leverandøren har ti år på seg.
– Det er således ikke noe unormalt at det står igjen forpliktelser et par år før avtalen skal være oppfylt. Men hva gjelder akkurat denne avtalen, er den nok den forholdsmessige andelen av forpliktelsen som gjenstår større enn det som er vanlig, skriver han i en epost.
Han legger til at FSi forutsetter at FMA, også hva gjelder denne avtalen, følger opp og bidrar til at leverandøren oppfyller sine forpliktelser. Det er et regime for å sikre at leverandørene oppfyller kravene, blant annet i form av bankgarantier som utløses ved ikke innfridde milepæler og i ytterste konsekvens at leverandørene blir ekskludert som fremtidig leverandør til Forsvaret.
Koreanere tar med Kongsberg som partnere i våpensalg i Australia
Pågått siden 2002
KNM Maud er nesten 50 meter lenger og har fem ganger så stor tonnasje som fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, og er det største skipet Sjøforsvaret noen gang har hatt.
Etter byggestarten i mai 2015 kom det mange negative meldinger fra DSME-verftet på øya Geoje, en times biltur sør for Busan. Blant annet skal prosjektet indirekte ha blitt rammet av to branner.
Sommeren 2016 var det klart at prosjektet var flere måneder på etterskudd. Da fikk Stortinget beskjed om at fartøyet skulle bli levert tidlig i 2017.
Da vi kom til januar 2017, var skipet blitt ytterligere rundt ni måneder forsinket. Da ble leveransen estimert til å finne sted «medio høsten 2017».
I slutten av juni 2017 skrev Teknisk Ukeblad en ny sak om prosjektet. Da var budskapet fra Forsvarsmateriell at leveransen ville skje «i løpet av året».
Da Forsvarsdepartementet la fram enda en ny tidsplan i september 2017, forklarte de at forsinkelsene i hovedsak skyldtes verftets mildt sagt anstrengte økonomiske situasjon der den sørkoreanske regjeringen bidro med flere redningspakker. I meldinga «Ny leveringsdato for KNM Maud», der det ble opplyst at skipet i stedet skulle overtas 30. april 2018.
Heller ikke denne tidsplanen holdt. Det så positivt ut en stund etter jomfruferden like før jul i 2017, men under en av de større testseilasene før overlevering, skal hovedmaskineriet ha blitt skadet, ifølge Forsvaret.
Leveransen fant til slutt sted 16. november 2018, for øvrig tre dager etter at fregatten KNM Helge Ingstad sank. Det var et kortvarig lyspunkt, for etter at KNM Maud ankom Bergen i mars 2019 fikk skipet seilingsforbud da det ble avdekket vesentlige feil og mangler.
I midten av august 2020 år startet den tekniske innkjøringa opp etter en lang periode med retting av garantifeil. I starten av oktober gjennomførte «Maud»-besetningen sikkerhetsmønstring av hele fartøyet. Før dette seilte «Maud» inn Sognefjorden og deretter Aurlandsfjorden til Flåm for å trene på navigasjon i relevant farvann og skaffe seg kjennskap til denne delen av vestlandskysten.
I slutten av oktober ble det imidlertid klart at fartøyet ikke kunne være med på Flotex-øvelsen fordi det måtte gjøres reparasjoner og tilpasninger på den såkalte RAS-riggen som brukes til forsyning av diesel, helikopterdrivstoff og ferskvann.
Etter det Teknisk Ukeblad har fått opplyst, er planen å gjennomføre «Fleet Operational Sea Training» (FOST) hos britiske Royal Navy i løpet av våren slik at KNM Maud kan oppnå full operativ evne til høsten.
K2 Black Panther: Koreanerne tilbyr å bygge nye stridsvogner i Norge
