I februar 1986 ble en funksjonsleder ved NSB-Vestfold intervjuet av Vestfold Arbeiderblad. 39 år senere er det nesten surrealistisk å lese intervjuet. Mange av utfordringene han beskrev, preger fortsatt norsk jernbane.
Det ferskeste eksempelet er fra morgenen i dag, 13. mars, da strekningen mellom Drammen og Asker nok en gang stengte ned som følge av signalfeil. Tusenvis av reisende stod i kø med håp om alternativ transport.
Mange venter på at det skal løsne for jernbanen. Det har de gjort lenge. Bare hør hva jernbanens egen Arne Skog sa i 1986.
Historien gjentar seg
Intervjuet starter med at Skog blir spurt om de ni nye togsettene som var foreslått i budsjettet for 1987. Ville de bidra til færre forsinkelser og bedre punktlighet? Skogs svar var nyansert, men realistisk: «Jeg håper jo at det vil bedre seg, for situasjonen er ikke bra i dag. [...] Selv om alle poster i dette budsjettet blir godkjent av politikerne, kan man ikke regne med at problemene forsvinner helt.»
I dag, 39 år senere, kan mange pendlere nikke gjenkjennende til denne beskrivelsen. Vi har fått strekninger med nye dobbeltspor, enkelte moderne stasjoner og flere flotte tunneler, men togene er fortsatt forsinket. Problemet er, som Skog påpekte, «mye mer enn materiellet». Det er summen av mange små og store faktorer – alt fra koordinering til vedlikehold, kapasitet og infrastrukturinvesteringer som aldri helt dekker behovet.
Forbedringer og stagnasjon
Det ville være urimelig å hevde at ingenting har skjedd. Vestfoldbanen har fått flere oppgraderinger, blant annet det dobbeltspor med en imponerende stasjon i tunnelen gjennom Holmestrand. Reisetiden har gått noe ned og komforten opp. Samtidig har likevel ikke utviklingen klart å holde tritt med behovene. Pendlere over hele Sør-Norge er fortsatt frustrert over forsinkelser, kanselleringer og en følelse av at jernbanen ikke leverer som et moderne og pålitelig transporttilbud.
Skogs uttalelse om at «vi som jobber i NSB er innstilt på å gjøre en enda bedre innsats for at forsinkelser ikke skal oppstå på grunn av oss», er også tankevekkende. De ansattes mål og dedikasjon er neppe svekket, men rammebetingelsene de involverte i jernbanen jobber under, er fortsatt en utfordring.
Politisk etterslep – et evig problem
Et nøkkeltema i 1986 var politisk etterslep. Skog advarte mot konsekvensene hvis regjeringen «glemmer størrelsen på budsjettforslaget» for jernbanen. Han understreket at NSB «MÅ ha penger, og forbedringer av hele systemet hvis NSB skal være et reelt tilbud også i fremtiden.»
Presis det samme kunne vært sagt i dag, bare med en annen benevnelse på jernbanen, som er stykket opp og ikke lenger samlet i Norges statsbaner. Politikernes manglende evne til å levere langsiktige og tilstrekkelige investeringer er like aktuell nå som den gang. Selv om det investeres milliarder, er det som om gapet mellom behov og bevilgninger aldri lukkes.
Noe som vel nettopp også var bidragsytende til å felle enda en toppsjef i Bane Nor.
Et «blast from the past» – og nåtiden
Hva sier det om norsk jernbane at et 39 år gammelt avisintervju fortsatt er høyrelevant? Jo, utviklingen har gått – og går fortsatt – for sakte. Det indikerer grunnleggende systemiske problemer. Manglende ambisjoner og slappe prioriteringer har gjennom tiår sviktet sammenlignet med de hårete målene om å flere reisende og mer gods over fra landevei til tog.
Som Arne Skog sa det i 1986: «En radikal bedring av situasjonen krever innsats på flere plan.» Det var en god konklusjon.
Til tross for at han ikke lenger er blant oss, gjelder hans utsagn og konklusjon fortsatt. Også i dag, 39 år senere, står pendlerne der på en perrong og lurer på om toget kommer.
Gigantprosjektet er i gang: Ny kontrakt for bergsikring
