Først av alt er det hyggelig å se at prosjektet engasjerer TUs lesere. Så
til spørsmålene: I utviklingen av konseptet vårt har vi hatt lavest mulig
produksjonspris (kWh-pris) som styrende parameter for de valgene vi har
tatt underveis.
Ulike løsninger har vært vurdert både med hensyn på energiutbytte og investeringskostnader. Ledeskjermer på sidene ble vurdert på et tidlig stadium, men lagt vekk fordi økningen i investeringskostnader og økt teknisk kompleksitet ikke kunne forsvares. Med hensyn til en eventuell bruk av skipspropeller, så har de en stikk motsatt funksjon av vår målsetting: Skipspropellen skal generere maksimal thrust ut fra minimalt dreiemoment, mens vi skal generere maksimalt dreiemoment og minimalt med thrust.
Sistnevnte må minimaliseres fordi disse kreftene blir dimensjonerende for fundament og tårnstruktur. Med hensyn til en eventuell bruk av en kaplanturbin, så har det ikke vært vurdert. Men Ole Gunnar Dahlhaug, som er Sintefs prosjektleder for utvikling av selve turbinen og ansatt ved vannkraftlaboratoriet til NTNU, forteller meg at denne er beregnet for strømning i rør og ikke egnet i frittstrømmende vann.
Til slutt kan jeg kanskje nevne at rent matematisk er det liten forskjell på å generere energi fra strømmende luft og vann. I praksis er det tettheten og strømningshastigheten som varierer. Ut fra dette er det kanskje ikke så overraskende at vi til slutt endte opp med en vindmøllelignende konstruksjon som det mest kostnadseffektive alternativet.
