To bedrifter startet asfaltfirma sammen, men det gikk ikke så bra. Derfor kausjonerte de begge for ny kassakreditt. Så kom konkursen i asfaltfirmaet. Banken ville ha pengene sine.
Etterpå har de to tidligere samarbeidpartnerne vært i både tingretten og lagmannsretten for å rydde opp.
Erling Rolstad AS mot Bragerhaug Invest AS
Vi skal til Oppland og en nylig avsluttet ankesak i Eidsivating lagmannsrett.
Aktørene er firmaene Erling Rolstad AS på Vinstra i Gudbrandsdalen og Bragerhaug Invest AS i Slidre i Valdres. Sommeren 2010 stiftet de to selskapet Bragerhaug og Rolstad Asfalt AS (BRAS) med en aksjeandel på 50 prosent hver. Selskapet skulle spesialisere seg på legging av kaldasfalt.
Entreprenørselskapet HAB Construction skulle sommeren 2011 bygge cirka ti kilometer av fylkesveg 34 Grime-Vesleelva, det er mellom Søndre Land og Hadeland. HAB avtalte at BRAS skulle være underentreprenør på asfaltarbeider på vegen.
Byggherre Statens vegvesen overtok vegstrekningen i juli 2013. Oppgjøret mellom HAB og BRAS ble derimot ikke avsluttet før det ble åpnet konkurs hos BRAS i februar 2014.
LES OGSÅ: Grunneieren anket erstatningen som Vegvesenet skulle betale, men fikk kun 400.000 kroner ekstra
Ble trangt økonomisk
BRAS hadde lånt penger i DNB, men blant annet siden firmaet ikke fikk penger fra HAB ble det trangt økonomisk. BRAS fikk tilleggskreditt/kassekreditt på tre millioner kroner fra DNB med pantesikkerhet i blant annet utestående fordringer.
Så – utover høsten 2013 ble denne kassekreditten misligholdt, og banken ville ha ytterligere sikkerhet for kassekreditten. I september 2013 inngikk derfor Erling Rolstad og Bragerhaug Invest hver sin avtale med DNB om solidarisk selvskyldnerkausjon for kassekreditten på tre millioner kroner.
.png)
Men BRAS misligholdte fortsatt kassekreditten, og i januar 2014 sa DNB opp BRAS sitt engasjement i banken på flekken.
BRAS gikk altså konkurs 7. februar 2014. Bostyrer frafalt 12. februar 2014 de utestående fordringene i BRAS, herunder selskapets krav mot HAB. Fordringene ble overtatt av DNB som panthaver.
Rolstad kjøpte bankens pantefordringer
I februar 2015 krevde banken drøye 600.000 kroner i henhold til selvskyldnerkausjonen. Rolstad tilbød banken betaling for sin halvdel av kausjonsansvaret for ikke å pådra seg store rentekostnader. Men banken ville ha betaling for hele beløpet. Rolstad innfridde derfor hele kausjonen alene med drøye 617.000 kroner etter påkravet i februar 2015.
Fra sommeren 2014 hadde Rolstad forhandlet med DNB om å kjøpe resten av bankens pantefordringer tilknyttet BRAS for 100.000 kroner. Først når Rolstad innfridde kausjonsbeløpet i februar 2015 godtok banken det.
Så ble det et oppgjør mellom Rolstad og HAB. Rolstad ville ha resten av kontraktsummen etter arbeidene på vegstrekningen Grime-Vesleelva, som en del av fordringene som var overdratt fra banken. Rolstad gikk først til forliksrådet, uten resultat, og så ble det rettssak. I mars 2016 krevde Rolstad 4,8 millioner kroner fra HAB i Gjøvik tingrett.
Kravet ble senere redusert til 3,7 millioner kroner, men tingretten dømte HAB til å betale snaue 2,4 millioner kroner til Erling Rolstad. Etter anke fra HAB ble saken hevet som forlikt ved Eidsivating lagmannsrett, og ved forliket fikk Rolstad utbetalt to millioner kroner med fradrag for sakskostnader.
Rolstad fikk fullt medhold
Så kom turen til kausjonen. Rolstad hadde jo innfridd kausjonsansvaret, og krevde regress for halve beløpet (cirka 308.000 kroner) hos Bragerhaug Invest. Bragerhaug bestred kravet, og dermed tok Rolstad også denne saken til forliksrådet og tingretten.
.png){kind=logo}
I mars 2017 fikk Rolstad fullt medhold i Valdres tingrett, og Bragerhaug ble også dømt til å betale sakskostnader på 89.000 kroner.
Bragerhaug Invest anket dommen. Tvisten dreide seg mye om hvorvidt Rolstads kjøp av fordringene fra banken var en selvstendig kjøpsavtale eller et samlet oppgjør som kunne ses i sammenheng med kausjonsforpliktelsen.
Eidsivating lagmannsrett fant det sannsynliggjort at Rolstads kjøp av de utestående fordringene fra banken må anses som en reell og selvstendig kjøpsavtale. Det var altså ikke «et samlet oppgjør med inntreden i fordringene som pantesikkerhet ved innfrielsen av kausjonsansvaret,» som det heter i dommen.
Lagmannsretten bekreftet dermed tingrettens dom: Rolstad har rett til å kreve regress for halvparten av det innfridde kausjonsbeløpet.
Bragerhaug må også betale ytterligere sakskostnader for lagmannsretten på rundt 70.000 kroner.
