Like før handelen med den nye StatoilHydro-aksjen ble åpnet mandag, varslet selskapene at det er mistanke om korrupsjon i forbindelse med utbetalinger til konsulenter i Libya i perioden 1999-2001.
Ingen av selskapene vil bekrefte hvem som i forrige uke informerte Statoil om Hydros Libya-engasjement. Men Dagens Næringsliv kjenner til at det var Hydros tidligere Libya-topp Anders Kullerud som sa fra i et internt arbeidsmøte onsdag i forrige uke.
Kullerud skal ha blitt overrasket over Statoils voldsomme reaksjon, men vil ikke kommentere saken overfor DN.
Tause
Ifølge avisen sitter to tidligere Hydro-topper med kjennskap til avtalen i den nye StatoilHydro-ledelsen. Hydros oljesjef Tore Torvund og prosjektleder Morten Ruud skal begge i detalj ha kjent til Libya-avtalen.
Ruud var dessuten involvert i å avslutte avtalen i Libya. Nå er begge blant StatoilHydro-sjef Helge Lunds nærmeste betrodde medarbeidere. Ingen av dem har informert Lund om Libya-avtalen.
Lund vil ikke kommentere dette forholdet overfor avisen.
Press mot Reiten
Samtidig øker presset mot StatoilHydros styreleder Eivind Reiten, som ikke skal delta i behandlingen av Libya-sakene.
Medlem av næringskomiteen på Stortinget, Steinar Gullvåg (Ap) sier til Dagsavisen at saken ikke styrker hans tillit til Reiten.
Stortingspolitiker, sentralstyremedlem og leder av Oslo Ap Jan Bøhler er også skeptisk:
– Det at styreleder Reiten, som skal ha ansvar for tilsyn med selskapet, må erklære seg inhabil i korrupsjonssaken på grunn av sin rolle som konsernsjef i Hydro, viser at dobbeltrollen som styreleder og konsernsjef er problematisk fra første dag, sier Bøhler.
Spørsmål om motiver
SVs Ingvild Vaggen Malvik ber Økokrim gå gjennom saken og vurdere etterforskning.
– Det er vel og bra at selskapet igangsetter en uavhengig gransking, men det er ikke sikkert det holder i en slik sak, sier Malvik til Dagsavisen.
Det er tidligere kommet fram at sentrale krefter i regjeringen jobbet helt til det siste med å forsøke å hindre at Reiten ble styreleder i det nye selskapet.
Nå stiller flere av aktørene spørsmål ved tidspunktet for avsløringene og styrken i Statoils reaksjon.
Ifølge Dagbladet skal kilder i Hydro ha beskrevet Statoils reaksjon som en «panikkartet handling» og «veldig overraskende».
Titalls millioner
Avtalen som nå skal granskes av det amerikanske advokatfirmaet Sullivan & Cromwell stammer fra oljeselskapet Saga Petroleum og ble inngått i 1999.
Hydro stanset arbeidet med å få tilgang på et leteområde i Libya etter oppkjøpet av Saga samme året på grunn av mistanker om snusk og uregelmessigheter. Men Hydro betalte likevel ut 6,85 millioner dollar, over 37 millioner kroner – i konsulenthonorarer i løpet av de neste to årene.
I tillegg ble en faktura på 300.000 dollar, over 1,6 millioner kroner, utbetalt i 2000 til en av operatørene, mens en faktura på 900.000 dollar, nesten 5 millioner kroner, ble stanset etter mistanke om at betalingen kunne være utenfor Hydros etiske regelverk.
Ukjent
Ifølge DN er det to årsaker til at saken ikke er blitt kjent for Statoil på et tidligere tidspunkt.
For det første ble den omfattende gjennomgangen av selskapenes fakta og tallgrunnlag i forkant av fusjonen, begrenset til å strekke seg fem år tilbake i tid.
For det andre skal Hydros folk ha ment at avtalen var OK, og at Hydro taklet saken på en riktig måte etter oppkjøpet av Saga.
Hydro har heller ikke vært vant til det samme strenge rapporteringsregimet som Statoil har måttet leve med siden opprullingen av Horton-saken, som endte med at Statoil erkjente korrupsjon, godtok en bot på 140 millioner kroner og gikk med på strengere etiske standarder i et forlik med amerikanske justismyndigheter. (©NTB)
