– Halvparten av direktivet er ennå ikke implementert. Nå er det tre år siden det skulle vært det, og det er for lang tid, sier juridiske direktør Niels Fenger i EFTAs overvåkingsorgan, ESA, til Teknisk Ukeblad.
Direktivet det dreier seg om er det såkalte bygningsenergidirektivet. Det ble vedtatt 4. januar 2003 og skulle vært fullt implementert tre år senere. I Norge var det bare halvparten som fant veien til lovtekstene. Det som mangler er direktivets del om energimerking av bygg.
– Direktiver skal gjennomføres
– Alt vi har fått vite er at det nærmer seg, at de ikke er langt unna. Nå har vi hørt det for lenge. Vi har en fast praksis her nede at direktiver skal gjennomføres uansett, legger Fenger til.
Nå dras altså Norge inn for EFTA-domstolen.
Direktivet omfatter bygningers energiytelse og hensikten er å få en energieffektiv bygningsmasse med redusert utslipp av karbondioksid og en stimulering til bruk av ny fornybar energi. Men Norge henger etter.
– Det er helt utrolig at man ikke har klart å lande energimerkeordningen ennå, med tanke på at det lå et ferdig forslag for energimerkeordningen fra NVE da de rødgrønne tok over, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi.
– Vil forbedre klimaet
Strandskog forteller at fortsatt henger selve implementeringen i luften. Norsk Teknologi vet ikke når det kommer og hvilken form det vil få. Det mener han er synd, fordi det i en slik ordning ligger klare insentiver til næringen og bedre energiforvaltning.
– Dette er en ordning som vil forbedre klima, fordi du vil få en mye bedre energiforvaltning. I tillegg til at det i dagens tøffe tider vil gi en ekstra giv for byggebransjen, legger Strandskog til.
Direktivet fordrer at myndighetene setter minimumskrav til energibruk for nye bygg og større bygg som gjennomgår omfattende rehabilitering. Videre skal det utarbeides energisertifikat for bygg og det skal etableres inspeksjonsordning for kjeler og luftkondisjoneringsanlegg.
Stortinget neste stopp
Ifølge statssekretær i Olje- og energidepartementet, Robin Kåss, jobber departementet nå med en odelstindsproposisjon i disse dager, som skal fremmes for Stortinget rundt nyttår.
– For oss er det viktig å få gjort ting raskt, men enda viktigere er det at sluttresultatet blir bra. De løsningene som blir valgt nå vil påvirke energibruken i lang tid fremover, sier han.
Ifølge ham ble det gjennomført en alminnelig høring i 2007, hvor det kom inn mange innspill som departementet ønsket å bruke videre. Deretter brukte byråkratene tid på å sette seg inn i innspillene, så et bedre forslag kunne utformes.
Nå venter odelstingsproposisjonen på lovteknisk gjennomgang fra Justisdepartementet, før Stortinget er neste stopp.
