– Alarmklokkene bør ringe hos regjeringer i alle land og i alle lokalsamfunn over hele verden. Det sa Klaus Topfer, leder for FNs klimapanel (IPCC), da han la frem det vitenskapelige grunnlaget for klimapanelets tredje hovedrapport, som vil bli ferdigstilt i løpet av september i år.
Tre delrapporter har IPCC offentliggjort i vinter, som skal inngå i klimapanelets tredje hovedrapport om klimaendringer. Rapportene viderefører arbeidet som startet i slutten av åttitallet og som verdens ledende forskningsmiljøer innen klima har vært involvert i.
Raskere oppvarming
Det vitenskapelige grunnlaget for arbeidet ble presentert i en egen rapport i januar. Her slår IPCC fast at den globale oppvarmingen skjer raskere enn tidligere ventet. Samtidig presenteres nye og styrkede bevis på sammenhengen mellom global oppvarming og menneskeskapte klimagassutslipp. Karbondioksid er den gassen som bidrar mest til global oppvarming. 75 prosent av utslippene kommer fra forbrenning av fossile brensel ved ulike former for energibruk.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) ser at resultatene presentert i FN-rapporten er så oppsiktsvekkende og entydige at de må påvirke også norsk energipolitikk. Spørsmålet er hvordan. Muligheten til å være føre var er tidsbegrenset. Det er allerede registrert en global oppvarming. Ettersom prosessen er irreversibel, snakker vi i hovedsak om tiltak for å begrense virkningene. Politikere og myndigheter på alle nivå og enkeltmennesker som brukere av naturressurser, må alle bidra til en omlegging til et mer bærekraftig energibruk.
Alles ansvar
Alle har et ansvar for å redusere klimapåvirkningen, men hovedansvaret vil naturlig måtte ligge hos de industrialisert landene. Vår del av verden har både de finansielle og tekniske ressursene for å kunne håndtere problemene, samtidig som vi har vært den største bidragsyteren til menneskeskapt oppvarming gjennom et høyt ressursforbruk. Norge har et ansvar for å snu utviklingen av utslipp her hjemme, både som forbrukere av energi og i kraft av å være en stor energiprodusent. Vi har også ansvar som forvalter av norsk natur og med hensyn til levekår for fremtidige generasjoner her i landet.
Uten å tilskrive høstens og vinterens østlandsvær til menneskeskapte klimaendringer, har dette vært en påminnelse om at naturen og samfunnet er sårbare ovenfor klimavariasjoner og ekstremt vær. Internasjonalt anerkjente forskningsmiljø har utarbeidet klimamodeller på grunnlag av IPCCs arbeid. Disse modellene viser at vi i større grad må innstille oss på hyppigere tilfeller av ekstremt vær og økte nedbørsmengder som en følge av den globale oppvarmingen.
For forvaltningen av norsk natur, som er DNs ansvarsområde, betyr den globale oppvarming store og dramatiske endringer som vi i dag ikke ser konsekvensene av. Naturmiljø vil bli endret, og matvareproduksjon, helse og bosettingsmønster vil bli påvirket. Vi snakker om konsekvenser som kan ha stor økonomisk og menneskelig betydning på grunn av endrede betingelser for menneskelig aktivitet og livskvalitet.
Energieffektivitet
Den norske energidebatten har tatt utgangspunktet i elektrisitetsproduksjon. Et første skritt mot en ny energipolitikk vil være å dreie fokus fra produksjon over til mer effektiv energibruk. Tilgangen på elektrisitet i Norge er god, men vi har et problem i forhold til å levere tilstrekkelig strøm for å betjene forbrukstopper. Dette kan løses ved nytenking i effektstyringen, gjennom å utvikle markeder for kjøp og salg av reservekapasitet og ved å ta i bruk mer energieffektive løsninger. I underkant av 40 prosent av vårt elektrisitetsforbruk går til oppvarming. Elektrisitet er en energiform av høy kvalitet som kan omdannes både til varme, mekanisk arbeid og lys. Oppvarming av boliger stiller ikke like høye krav til kvalitet på energien. Bruk av varmepumper, biobrensel, spillvarme fra industrien og utnyttelse av passiv solvarme vil kunne gi en langt mer effektiv energiutnyttelse enn bruk av elektrisitet.
For å få en utvikling mot mer bruk av varme i oppvarming må markedsmekanismene utnyttes bedre. Dagens virkemidler må gjennomgås, og det må legges vekt på å få bevisste forbrukere. Undersøkelser viser at enøkpotensialet er stort. Forholdsvis beskjedne investeringer kan å utløse store deler av potensialet. Når dette ikke skjer, gjenspeiler det at markedsmekanismene ikke nødvendigvis fungerer som tiltenkt. En årsak kan være manglende tilgang på informasjon hos brukerne om eksisterende infrastruktur, teknologi, kostnader og energibruk. Utfordringen blir å sikre utbyggere, eiere og brukere bredere og bedre informasjon om muligheter slik at markedet fungerer.
I det europeiske markedet finnes flere leverandører som differensierer mellom belysning, oppvarming, kjøling og mekanisk arbeid. Leverandørene selger energi av ulik kvalitet tilpasset den aktuelle tjenesten. De norske energiverk er i stor grad rene elektrisitetsverk. Et skritt videre kan være at norske myndigheter både som eiere av energiverkene og som premissleverandører, innleder et samarbeid med industrien om en dreining fra salg av strøm til salg av tjenester. Dette kombinert med stadig mer bevisste brukere, kan på sikt bidra til en langt mer effektiv energiutnyttelse.
Tenk infrastruktur
Tilrettelegging for nær- og fjernvarmeanlegg må i større grad betraktes som infrastruktur på linje med veier og vann- og avløpssystemer. I dag pågår mer restaurering av boliger enn nybygging. Denne renoverings- og oppussingsiveren må kunne utnyttes slik at økt energieffektivitet også blir et resultat, gjerne som en nisse som følger på lasset. En utfordring til eiendomsmeglerbransjen kan være å etablere energiregnskap ved salg av boliger. Dette kan bidra til økt fokus på energiforbruk ved boligkjøp.
For å få resultater vil det være nødvendig å legge til side gammel prestisje, sektortenking og bransjeinteresser. Sunn fornuft tilsier at vi alle har interesse av en mer effektiv energibruk og økt bruk av lavverdig energi.
Klimautfordringen må møtes med bedre utnyttelse av den energien vi i dag produserer. Det er bred vitenskapelig enighet om at handling for å redusere klimagasser er nødvendig. For å komme videre må vi se mulighetene, uavhengig av eksisterende lovverk, etablerte virkemiddel og strategiske posisjoner. Ønsker vi å bidra til en mer bærekraftig energibruk og påvirke andre land til handling, må alle parter dra lasset sammen. Gjennom en fremtidsrettet energipolitikk kan Norge ta ansvar og bidra til at forhandling blir gjort til handling.
