Støyforurensningen er blitt så alvorlig at den går på hørselen løs. Ifølge en amerikansk undersøkelse, som har fulgt 64.000 personer over en attenårsperiode, viser at forekomsten av hørselskader er økt fra 15 til 60 prosent i alle aldersgrupper. Overslag viser at 28 millioner amerikanere har nedsatt hørsel. Lidelsen er dermed landets mest utbredte.
Disse hørselskadene kan ikke kureres. Men forebyggende tiltak er mulig. Der gir de norske bedriftene Nacre AS og Silent International AS hver sine bidrag.
Lang historie
Begge disse bedriftene er tuftet på teknologi utviklet i NTNU/Sintef-miljøet i Trondheim. Det hele startet allerede i 1987 da Høreapparatgruppen i Trondheim med professor Asbjørn Krokstad i spissen tok initiativ til et digitalt høreapparatprosjekt. I 1992 kunne de presentere en fungerende prototyp, men industrialiseringen lot vente på seg. I begynnelsen av 1997 var 50 prototyper av neste generasjon under testing.
Selskapet Applied Acoustic Technologies AS (AAT) var etablert for å ta seg av industrialiseringen, men produktet er ennå ikke kommet på markedet.
Mikroelektronikken i høreapparatprosjektet lå hele tiden helt i teknologifronten med integrasjon av analog og digital elektronikk på en og samme brikke. Det er delvis samme teknologi og kompetanse som nå utnyttes i Nacres aktive ørepropp og Silence Internationals motlydsprodukter. Det ligger også mange andre spennende muligheter i denne teknologien, som talegjenkjenning, talestyring og tredimensjonal lyd, sier forskningsdirektør Odd Pettersen hos Sintef tele og data.
Solide medspillere
Mens høreapparatprosjektet hele tiden hadde problemer med finansieringen, har Nacre AS etter hvert fått solide støttespillere for sin aktive hørepropp. Det norske og svenske forsvaret inngikk nylig en offentlig utviklingskontrakt med selskapet til en verdi av 28 millioner kroner.
Vi er nå 15 engasjert i prosjektet, derav fem fra Sintef tele og data, som står for teknisk prosjektledelse, og fire personer hos Magnetic Reading Systems på Kjeller, som står for den mekaniske utviklingen av øreproppen, sier administrerende direktør Erik Moe i Nacre.
Alltid på
Det finnes flere gode hørselvern på markedet; gode i den forstand at de er effektive lyddempere. Men så har brukeren behov for å kommunisere med omverdenen – og letter på øreklokkene. Dermed kan skaden være gjort.
.png)
Fordelen med vårt hørselvern er at den ikke demper omgivelseslydene mer enn nødvendig. Apparatet analyserer omgivelseslyden og stiller inn hørselvernet fortløpende slik at brukeren oppnår full beskyttelse av hørselen uten å bli utestengt fra omverdenen. I stille omgivelser er faktisk øreproppen akustisk transparent, sier Moe.
Øreproppen er i tillegg også et toveis kommunikasjonsmiddel. Dette foregår ved at proppen både plukker opp egen stemme og gjengir innkommende tale inne i øregangen. Dermed kan man formidle egen tale uten bruk av mikrofon foran munnen. Apparatet kan også registrere støydosen brukeren utsettes for, ved å måle støyen inne i ørekanalen.
Stille sone
Silence International AS ble etablert som selskap i 1998 med Start-fondet som største eier. Utgangspunktet var en patentert teknologi som fikk navnet Silent Zone.
Vi er i dag tre ansatte på heltid pluss én på deltid, sier administrerende direktør Peter Molthe. – Silent Zone er i første omgang beregnet for bruk på førerplassen i diesellokomotiver. Vi har nylig gjennomført testing av en prototyp på Nordlandsbanen. De akustiske prinsippene fungerte utmerket. På grunn av sidesleng kom førerens hode borti høyttalerne.
Vi må derfor konstruere om prototypen. Det vil derfor ta noe lenger tid å komme på markedet enn først antatt. Men NSB er svært positive og går inn med betydelige midler for videreutvikling av produktet, sier Molthe.
Silence International har også utviklet et nytt produkt. Det er et akustisk grensesnitt som Molthe velger å kalle en audiopute for håndfri betjening.
Vi kan også kalle det Silent Zone Light. Med det mener vi at produktet kan benyttes i mindre støyende lokomotiver. Etter hvert kan det også komme på tale å markedsføre oss overfor andre segmenter enn jernbanen, som for eksempel fly og operatørstoler i prosessindustrien, hvor det også er mye lavfrekvent støy. Men foreløpig har vi fokusert jernbanen, sier Molthe.
