– Her kommer ungdommen, sa Andreas Ohm og nikket mot de nyankomne som ble håndhilst inn i et av møterommene.
– Jeg kunne ha vært bestefaren til flere av dem, la han til.
Han hadde et poeng. Jeg var klar over at konsulentbransjen ansatte nyutdannete, men ikke at de var så unge som disse. Et par av dem kunne ikke være en dag over 23.
– Jeg lurer på hvordan det er – å gå rundt i dresser i størrelse ekstra small og bestemme hvem som skal få sparken i bedrifter, sa jeg.
– Verden er gått av hengslene, sa ingeniørøkonomen.
I kantina var de flere enn dem vi hadde sett. Jeg så nå at ikke alle dressene var i minste størrelse, og at det blant dressene også var noen drakter.
Senere ble vi innkalt til allmøte. Direktør Carl hadde ordet.
– Siden finanskrisa har eskalert og utsiktene for det nye året ikke er gode, har styret bestemt at vi skal engasjere United Consulting Group (UCG) for å hjelpe oss med å bedre lønnsomheten i selskapet. Deres prosjektdirektør Kari H skal si noen ord om det, sa han.
Hun var ikke en av kidsa. Jeg antok at hun var i midten av 30-årene. Hun snakket med autoriteten til en som var vant til å bli lyttet til.
– Vi er her for å hjelpe dere. Jeg vil understreke det. Næringslivets grunnlov er lønnsomhet, og vår oppgave er å få bedrifter til å følge denne loven. Vi skal hjelpe dere med å tjene penger igjen, sa hun.
Jeg kikket oppgitt bort på Andreas. Men han svarte ikke med hoderystende forakt, som jeg hadde ventet. Han så ikke på meg. Han så på den mørkhårete Kari H.
Etterpå kunne jeg ikke tro mine egne ører. Andreas Ohm sto med blanke kinn ved hennes side. Hun smilte oppmerksomt mot ham.
– Jeg har stor respekt for arbeidet dere gjør, sa han til henne.
