Kristiansund-mannen er ikke i tvil om hvorfor han i over 20 år har kjempet mot MS-lignende symptomer og sterke smerter.
Flyturbinene, som blant annet brukes til å drive generatorer, bruker smøreoljer med spesielle egenskaper for å tåle ekstreme arbeidstemperaturer.
Blir til nervegass
– Det blir så varmt at metallet i motorene gløder, og under slike temperaturer utvikler additivene i oljen – organofosfater – seg til nervegass. Denne gassen pustet vi inn i timevis hver dag i mange år, og det er denne gassen som har gjort meg ufør, hevder Harry Stiegler Brevik.
Les også:
Kraftproduksjon
Brevik begynte å jobbe på Statoils produksjonsplattform Statfjord A i 1979, rett før produksjonsstarten.
Da var UM 5/6 en kraftstasjon til hele feltet – en gigamaskin som produserte nok strøm til å forsyne en middels stor norsk by.
Produksjonsrekorder
– Det var tre turbiner som drev tre generatorer. De tre andre turbinene sto i M4, og ble brukt til å reinjisere gassen fra oljen. Disse turbinene drev hver sin store kompressor, og for hver dag som gikk, var det om å gjøre å sette nye produksjonsrekorder. Dermed måtte turbinene jobbe hardere og hardere for å presse gassen ned i reservoaret, før den senere skulle fraktes i rør til Kårstø, sier Brevik.
Den ekstreme påkjenningen turbinene ble utsatt for, krevde mer av egenskapene i tilsettingsstoffene i smøreoljen til maskineriet.
– Turbinene var plassert i metallbokser der varmen er ca. 100 grader. Metallet glødet i turbinene. Boksene var ikke tette, gassen lakk ut gjennom ventilasjonssystemet. Det er dokumentert at denne gassen er den samme som den Saddam Hussein utryddet tusenvis av kurdere med, sier Brevik.
Samme gass i fly
Dessuten er gassen den samme som mange piloter og kabinpersonell har blitt alvorlig syke av, ifølge Statoil-veteranen.
– Det er registrert over 2000 flygere og kabinansatte i verden med MS-lignende sykdommer. Men internasjonale flygerorganisasjoner mener at det er mange flere, og ser for seg store mørketall. Det som skjer, er at det hentes bleed air – luft til å puste i – inn i kabinen, og denne tas fra turbinen. I tillegg kan det komme damp fra smøre- og hydraulikkoljer inn i cockpit. Denne dampen inneholder også nervegass.
Feilretting
Brevik måtte ofte inn i boksene der turbinene sto på grunn av stadige driftsstans.
–Vi måtte inn for å feilsøke. Dette er garantert årsaken til at jeg ble syk. Turbinen var glovarm, og avga konstant nervegass, sier Brevik, og forteller om lidelsene sine:
– Det begynte i 1987 med at jeg fikk voldsomme hudutslett, spesielt i ansiktet og på overkroppen. I hodebunnen har jeg fremdeles svære, verkende byller på grunn av kronisk betente hårsekker som væsker og verker. Det største problemet er at jeg stadig er dehydrert og slapp fordi jeg måtte fjerne hele tykktarmen. Jeg hadde sterk diaré i årevis, og fikk til slutt tarmslyng. I tillegg har jeg såpass store hodesmerter at jeg daglig må ta tre-fire Paralgin Forte. Jeg må også ta medisiner for å forsinke fordøyelsen og for å dempe høyt blodtrykk.
Fikk 100 000 av Statoil
I 2002 ble han tilbudt 100 000 kroner av Statoil – ifølge selskapet som en kompensasjon for at han selv hadde belyst sin egen situasjon og arbeidsforholdene på Statfjord A.
– De begrunnet dette slik, det skulle være som en takk for hva jeg hadde klart å dokumentere. Men sannheten er at Statoil tilbød meg 100 000 kroner for å holde kjeft om nervegassen som har ødelagt meg. De er åpenbart redde for konsekvensene som kan ramme selskapet, sier Brevik, som kan dokumentere tilbudet fra Statoil.
Godtok du tilbudet?
– Først sa jeg nei takk fordi jeg ikke kunne godta at saken, ble avsluttet. Men etter å ha tenkt meg om, takket jeg ja. Jeg er i en vanskelig økonomisk situasjon etter 20 år som ufør. Pengene fra Statoil betyr ikke at jeg avslutter kampen min mot dem. Jeg kjemper også videre for å få erklært meg yrkesskadd av Rikstrygdeverket. Jeg har hatt 20 års kamp for rettferdighet, og gir meg ikke før jeg er i mål, sier Harry Stiegler Brevik.
