CAMBRIDGE PHENOMENON ER blitt et begrep. Det hele tok av etter en rapport utført i 1969 som sterkt anbefalte at universitetet knyttet seg til industrien slik at forskningen ble ført fra laboratoriene til markedene gjennom sterke partnerskap. Regionen fremstår i dag som modell for den nye kunnskapsøkonomien der et nettverk av teknologiselskaper deler erfaring seg imellom og har de store globale selskapene som sine kunder.
Det er en utbredt historisk betinget misforståelse at Cambridge-miljøet har vært utilgjengelig for den vanlige teknologibedrift og forbeholdt de mest begavede akademikere.
Nærmere 2000 teknologibedrifter med nesten 50.000 ansatte er i dag lokalisert rundt Cambridge. En rekke teknologiparker og inkubatorsentre er opprettet. Blant disse er Cambridge Science Park som har knyttet til seg 65 selskaper med 4500 ansatte og St. John’s Innovation Centre med 64 selskaper og 1000 ansatte.
Selskapene her er i hovedsak små og mellomstore selskaper, og flere har vokst ut av sentrene og senere blitt milliardforetak, som Acorn.
Sentrene ble opprettet for å fremme britiske teknologibedrifter, men i dag har flere utenlandske selskaper etablert seg der. Man kan for eksempel nevne TeraView som ble etablert i år med sju ansatte. De skal utvikle utstyr for odontologisk og medisinsk bruk der man anvender teraherz-stråling i frekvensområdet 100-20.000 GHz. Et av målene er tidlig å kunne slå fast kariesangrep på tennene slik at disse kan behandles kjemisk.
Microsoft på plass
De mindre bedriftene har et unikt nettverk, også mot de store globale aktørene. Denne måneden ferdigstilles Microsofts forskningslaboratorium som et resultat av en donasjon på 150 millioner kroner fra Gates Foundation. Professor Needham, som ledet datalaboratoriet ved universitetet, ble headhuntet av Bill Gates. Needham fikk som første oppgave å skaffe de 70 beste folkene han kunne få tak i, og gi dem som oppgave å gjøre det de kunne best.
Microsoft er langt fra alene, man kan også nevne Hitachi, Toshiba, AT&T, Pfizer, Glaxo Wellcome, Rolls Royce, Shell og BP. BP etablerte i 1999 et eget forskningssenter med oppgave å videreutvikle flerfasestrømning for oljeindustrien. Sir Alec Broers, rektor ved universitetet, pleier å si til de store aktørene: – Betal oss ikke for å forske for dere, men kom her å forske sammen med oss.
Fortsatt vekst
Den sterke ekspansjon av teknologimiljøene ved Cambridge fortsetter. Det merkes på prisene for lokaler samt trafikkproblemer. Man ser for seg at miljøet vil vokse regionalt i årene som kommer. British Telecoms teknologisenter er nå etablert i Ipswich. Kontorlokalene i Ipswich koster rundt halvparten av det de gjør i Cambridge, som igjen ligger under halvparten lokalene i London.
I den nye kunnskapsøkonomien er tilgangen på et kreativt nettverk og globale aktører avgjørende for å lykkes internasjonalt. Dette finner man i Cambridge. Miljøet er ikke lukket eller består av innesluttede nobelprisvinnere, men i er høy grad ekspansivt. Et sterkt internasjonalt innslag både av de store, globale aktørene og av små nystartede kunnskapsbedrifter betraktes som svært viktig.
