.jpg)
I snart tre år har Nicholas Flanders (31) og hans selskap Opus 12 utviklet det de hevder er verdens kraftigste reaktor for å konvertere CO2 til minst 16 nye karbonbaserte produkter bare ved hjelp av vann og elektrisitet. Teknologien er patentert, men ennå ikke testet i stor skala.
Torsdag kunne Flanders under en «demoday» fortelle at selskapet vil samarbeide med Equinor for å teste ut teknologien om gjenbruk av CO2. Teknologisenteret på Mongstad kan være aktuell som testarena.
– Vi vil evaluere mulighetene for å kjøre en pilot på Mongstad, men det vil ikke skje før i 2020. Neste år vil vi bruke til å fullføre konseptstudien. Om den blir godkjent, kan vi gå videre med en industripilot. Det er så mye kompetanse på elektrolyse her i landet at jeg er sikker på at vi vil kunne bygge et fantastisk team her, sier Flanders til Teknisk Ukeblad.
Reaktoren, som er på størrelse med en koffert, kan konvertere like mye CO2 som 37.000 trær gjør gjennom fotosyntesen i løpet av et år.
De viktigste produktene som kommer ut av denne elektrokjemiske prosessen er etylen, metanol og syntesegass. Fra disse produktene kan det igjen lages karbonnøytral diesel, jetfuel, bensin eller plastprodukter.
– For å illustrere energieffektiviteten kan vi lage et tonn etylen av tre tonn CO2. I dag medfører produksjon av etylen et utslipp på to tonn CO2, altså kan vi vinne til sammen fem tonn CO2 ved bruk av vår teknologi, sier Flanders.
- Lykkelig utgang på feilslått eksperiment: Denne sementen spiser CO2
– 13 uker på Fornebu tilsvarer to års utvikling
Flanders er en av tre gründere av selskapet som siden 2016 har fått stor oppmerksomhet i USA. Nå er selskapet et av 10 selskaper som deltatt i den norske delen av Techstars Energy-programmet. I tre måneder har de jobbet nærmest døgnet rundt i Equinors bygg på Fornebu.
Torsdag 6. desember var det slutt. Hvert selskap pitchet sin teknologiske status og potensial foran ca. 200 mulige samarbeidspartnere og investorer.
Flanders har de siste ukene hatt møter med en rekke norske selskaper som har vist interesse for å bli partnere. Flanders bekrefter at to av selskapene er Equinor og Aker Solutions.
– De første tre ukene hadde jeg 120 møter med mentorer fra Equinor, Kongsberg Gruppen og McKinsey og en rekke andre selskaper. Jeg tror de 13 ukene på Fornebu kan tilsvare to års utvikling. Vi har fått tilgang på så mye kompetanse vi ønsker, og det dreier seg ikke bare om hvordan vi skal skalere for å bygge business, men også om teknologiens muligheter og begrensninger, forteller Flanders.
På spørsmål om det er mest aktuelt å prøve ut teknologien på et felt i Nordsjøen er han tilbakeholden:
– Jeg har ikke lyst til å røpe for mye så lenge det ikke er bestemt, men jeg tror den første applikasjonen vil komme onshore. Alt er mer komplisert offshore, så det må komme senere.
- Behovet for energi kan reduseres til en firedel: Vil fange CO2 med varmepumper
Patentert teknologi
– Nøkkelfaktoren for å lykkes med denne teknologien er elektrisitet, og den skal helst være fra fornybare kilder, sier Flanders.
– Men når vi ser hvordan ren energi vokser i form av sol- og vindkraft i store deler av verden, ser vi også et stort potensial for vår teknologi, fortsetter han, og legger til at teknologien er patentert globalt.
Opus 12 har hatt Shell som partner gjennom sitt GameChanger-program. De har også i to år vært en del av Cyclotron Road som er en satsing fra det amerikanske energidepartementet hvor selskaper tilbys økonomisk støtte og tilgang på laboratorier ved Berkeley Lab og kompetanse fra University of California.
Selskapet har 20 ansatte hvorav over halvparten har doktorgrad.
- Det svenske raffineriet skal fange CO2: Vil lagre den på norsk sokkel (TU Ekstra)
Eget laboratorium
– Cyclotron Road var helt avgjørende for at vi våget å satse. Hvert av de 16 prosjektene som tas inn her hvert år, skal ha et globalt potensial. På denne måten fikk vi bygget en prototyp av vår reaktor. Når du utvikler materialkjemi, trenger du mer enn en laptop på fanget. Det er noe helt annet enn software, sier Flanders.
Opus 12 har nå fått bygget sitt eget laboratorium i Berkeley. Her har de nå bygget en reaktor på størrelse med en shippingcontainer.
Enheter for vannelektrolyse koster ifølge Flanders nå bare en tiendedel av prisen for noen år siden og forventes å falle ytterligere 60-70 prosent.
– Vi reprogrammerer disse enhetene til å kunne produsere noe annet av CO2, og fordi vi utnytter prisfallet tror vi også at dette vil bli lønnsomt. Vi skal lage kostnadseffektive produkter. Hver gang vi ser et marked for å skalere opp teknologien vår, vil vi kunne lage nye kommersielle applikasjoner. Vi ønsker å bygge store systemer for å lage produkter som for eksempel jetfuel, men vi vil ikke vente for å se om det kan bli lønnsomt. Dette er årsaken til at vi søker oss mot raffinerier og industrielle gassprodusenter, sier Flanders.
Han sier at Opus 12 har et partnerskap med Southern California Gas (SoCalGas) og den nye giganten innen gassproduksjon, tyske Linde og amerikanske Praxair.
Flanders bruker analogien til solcellepaneler for å beskrive strategien.
– Et panel er bygget opp av en rekke små celler. Vår reaktor består av tilsvarende kjerneceller, men den kan skaleres opp med flere moduler.
For å kommersialisere teknologien bruker Opus 12 PEM-eletrolysører på 250 kW. Et system på 1 MW krever med fire moduler kan prosessere 5-10 tonn CO2 per dag.
- Equinor, Shell og Total går sammen: Bare én søknad om undersjøisk CO2-lagring i Nordsjøen
Skeptisk professor
Teknisk Ukeblad har forelagt teknologien for Nils A. Røkke som er direktør for bærekraft i Sintef og leder av European Energy Research Alliance (EERA).
– Det er ingenting i veien for å produsere syntetiske drivstoff eller materialer fra CO2, elektrisitet og vann. Opus 12 har sannsynligvis utviklet et konsept som er kompakt, skalerbart og effektivt. Men man kan ikke si at dette er klimanøytralt eller klimavennlig så lenge CO2-gassen som brukes har fossil opprinnelse. CO2 transformeres og slippes ut igjen ved bruk av drivstoff eller ved endebruk av disse stoffene. Det betyr også overføring av utslipp fra en kvotepliktig sektor til en ikke-kvotepliktig sektor. For at slike prosesser skal være klimanøytrale må CO2 komme fra biomasse eller fra fangst av CO2 fra lufta. På den måten tilfører man ikke mer CO2 til atmosfæren. Man må også legge til grunn fornybar elektrisitet og da helst fra produksjon som ikke er knyttet til elektrisitetsnettet. Fangst fra luft er per i dag ganske kostbart, mens CO2 fra biomasse kan ha et potensial om man skal tro på IPCC-rapporten om 1.5 graders oppvarming, sier Røkke.
Han viser til livsløpsanalyser på CCU-teknologier som stort sett viser lav klimaeffekt av slike prosesser. Samtidig pågår det mye forskning rundt teknologier for å utnytte CO2-håndtering.
- Danske forskere: Vil gjøre CO2-utslipp om til en viktig gassressurs
Dyrt og krevende
Nicholas Flanders sier at han er helt enig med Røkke i at det beste ville være å hente ut CO2 fra atmosfæren.
– Vi ønsker å komme dit, men i dag er dette for dyrt og krevende til at det ville redusere klimaproblemet. Vi mener derfor det er mer fornuftig å ta CO2 ut fra industrien for å anvende den til nye produkter. I stedet for å havne i atmosfæren gir vi denne gassen et nytt liv, f.eks. i form av jetfuel.
Flanders mener alle forskningsprogrammene som blant annet Horizon 2020 nå har gående om CO2-håndtering vil gi større oppmerksomhet også om teknologier som ikke bare dreier seg om fange og lagre CO2, men også hvordan gassen kan utnyttes. Det amerikanske energidepartementet støtter en rekke prosjekter innen CCU.
– For klimaendringer gjelder ingen «silver bullet». Det er «silver buckshot». Vi må gjøre alt vi kan. Det er ikke et enten eller, men både og.
