Fornybare energikilder kommer for fullt. De er ikke bare mer miljøvennlig, men vil også endre måten vi bruker energi på.
– Det er tre måter å skaffe seg strøm – når den produseres lokalt, gjennom ladede batterier eller vanlig leveranse over strømnettet. Det mest miljøvennlige er å bruke strømmen når den produseres, for eksempel direkte fra solcelleanlegget, sier Geir Horn, forsker og forskningsstrateg for EU ved Institutt for informatikk.
Han påpeker at batterier er lite miljøvennlig både å tilvirke og destruere. Derfor er det fint å klare seg med minst mulig batterier.
Mest miljøvennlig midt på dagen
– Det betyr at solstrømmen er mest miljøvennlig og billigst midt på dagen. Hvis folk for eksempel kan bruke strøm når det er som lysest ute vil mye være gjort. De kan for eksempel sette på vaskemaskinen klokken 10, varme opp huset klokken 12, lade elbilen klokken 14 og lignende, sier Horn.
Selv er han med i EU-prosjektet CoSSMic (Collaborating Smart Solar-powered Microgrids) som tester ut dette i et nabolag i byen Konstanz i Tyskland og i byen Caserta i Italia. Naboene her deler på store solcelleanlegg og sender strømmen mellom hverandre etter behov.
– Dette er et prosjekt som på mange måter viser at delingsøkonomien også er på full fart inn i energimarkedet, sier Horn.
Dingser og programvare
I prosjektet utvikles også ulike dingser som skrur på maskiner og ladere på de planlagte tidspunktene.
UiO står blant annet for programmering av optimeringssystemet som finner det beste tidspunktet for å starte strømforbruket til forskjellige ting basert på et varsel for forventet produksjon gitt dagens værmelding. Programvaren er åpen kildekode.
Han har nylig vært på besøk hos prosjektene.
– Blant annet har vi hentet inn ferske erfaringer og synspunkter fra brukerne, sier Horn.
Han påpeker at mye av tilbakemeldingene går ut på at strømbrukerne ønsker beholde fleksibiliteten, som for eksempel å kunne ta en dusj på impuls.
Samtidig ønsker de at det skal være enkelt for de ulike husstandene å bestille planlagte strømoppgaver som lading av elbil.
Kompliserte beregninger
– Det er mye å ta hensyn til. Det kan jo skje uforutsette ting som at man blir forsinket fra jobb og ikke er hjemme med elbilen når den skulle vært ladet. Samtidig er det ikke alltid lett å planlegge hvor stor vasken blir og dermed hvor mye energi den krever, sier Horn.
Det er mange kompliserte beregninger som må gjøres. Blant annet må varmtvannstanken minst holde 60 grader på grunn av bakterier.
I tillegg kommer ulike årstider og været som varierer fra dag til dag. Midtvinters i Norge er det for eksempel få soltimer, mens det om sommeren kan være mange.
Pilotprosjekt
– Det er ingen enkel sak å få satt opp et slikt system, men desto mer av energibehovet vi klarer å få dekket på denne måten desto mer miljøvennlig er det, sier Horn.
Han understreker at man foreløpig er i startfasen. Det vil utvikles bedre solcelleteknologi, det kommer smartere strømmålere og så videre.
Horn påpeker også at CoSSMic i første omgang er et pilot-prosjekt hvor man tester ut teknologier og systemer i liten skala.
– Men vi ser jo for oss et CoSSMic II hvor dette kan utvikles til å omfatte en hel by.
Les også: «Smarte byer vil skape bedre levekår for alle»
På vei mot fornybar-samfunnet
Horns interesse for denne tematikken startet med at han kjøpte et hus i Sør-Frankrike.
Han lurte på om han kunne installere solcelleanlegg på huset, men fikk beskjed om at det ikke ville lønne seg. Årsaken til det er at han ikke kan sende overskuddsstrømmen tilbake til strømnettet.
– Solcellestrøm som blir til overs har det vært vanlig å kunne sende tilbake til kraftverket til en fordelaktig og subsidiert pris. Men nå ser vi at stadig flere land fjerner den muligheten. Noe av årsaken til dette er at det ikke lønner seg for kraftverkene å distribuere overskuddsstrømmen videre. Derfor lar de den heller gå til spille.
Selve strømmen blir stadig billigere, men nettleien er dyr. Samtidig beveger verden seg skritt for skritt over til fornybar energi, som solceller, vindkraft og lignende.
– Men dagens system for krafttilførsel fra kraftverk og ned til brukerne baserer seg på gammel teknologi og distribusjonssystem. Energisektoren må gjøre store investeringer for å håndtere de fornybare energistrømmene, sier Horn.
Tyskland er landet som investerer mest i å bygge om kraftforsyningsnettet for å tilpasse seg den fornybare framtiden. Horn berømmer tyskerne for å være mest på hugget i denne transformasjonen.
– De tar mye kostnader nå, men det vil lønne seg på sikt. Det er å håpe at også den norske energibransjen og norske myndigheter hekter seg på, sier Horn som mener kraftforsyningene i framtida vil mer og mer overskuddsstrøm sendes mellom land i Europa og prisene vil harmoniseres. Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge.
